Artikkelside

Bokmålsordboka

drue

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen druedruendruerdruene
hunkjønnei/en druedrua

Opphav

fra lavtysk med opprinnelig betydning ‘klump, klase’

Betydning og bruk

liten lysegrønn eller blå frukt som vokser på vinranke
Eksempel
  • kjøpe et beger med druer

Faste uttrykk

  • på druen
    påvirket av alkohol;
    beruset
    • de var begge godt på druen