Bokmålsordboka
drue
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en drue | druen | druer | druene |
| hunkjønn | ei/en drue | drua | ||
Opphav
fra lavtysk med opprinnelig betydning ‘klump, klase’Betydning og bruk
liten lysegrønn eller blå frukt som vokser på vinranke
Eksempel
- kjøpe et beger med druer
Faste uttrykk
- på druenpåvirket av alkohol;
beruset (1)- de var begge godt på druen