Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke
Artikkelside

streifsår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett sår etter kule, kniv eller lignende
Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte, avfyre skytevåpen
    Eksempel
    • skyte skudd på skudd;
    • kanonskudd, geværskudd
    • smell når en fyrer av et skytevåpen
      • høre et skudd
    • posisjon som gjør det mulig å skyte
      • få skudd på noe
  2. kule, prosjektil, patron (2
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løs(n)e et skudd;
    • gå som et skudd – veldig fort
    • slang: sprøyte med narkotika
      • sette et skudd
  3. i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
    Eksempel
    • ikke ha skudd på mål;
    • skuddet gikk inn like ved stolpen
  4. plantedel som skyter fram fra knopp
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd

Faste uttrykk

  • i skuddet
    (egentlig om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
  • sitte som et skudd
    være en fulltreffer, passe
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. de kretser, regioner av himmelrommet som himmellegemene ifølge eldre astronomi beveget seg i
  2. Eksempel
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en (etter Pytagoras) mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte fordi lyden alltid var der
Artikkelside

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt og ført (av andre) til det stedet det skal, få av gårde, skikke (2), frakte, transportere
    Eksempel
    • sende en delegasjon til Paris;
    • sende tropper til unnsetning;
    • sende bud etter en;
    • sende en til sjøs;
    • sende et brev;
    • sende varer med jernbanen;
    • sende rundt kakefatet
  2. Eksempel
    • sende en snøball, en kule etter en;
    • sende en et øyekast – se bort på en
  3. la utgå elektromagnetiske bølger, kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et ypperlig program i fjernsynet i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke vennlig (på noen)
Artikkelside

sektor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -toˊr-

Opphav

fra latin av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. utsnitt av en sirkel eller en kule
  2. Eksempel
    • Berlin var delt i sektorer;
    • (i eller på) den offentlige og den private sektor;
    • helsesektoren
Artikkelside

perle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av latin perna en slags musling

Betydning og bruk

  1. liten kule som dannes i visse muslinger
  2. etterligning av perle (1, 1) i glass, rav og lignende;
    i overført betydning:
  3. noe utsøkt, storartet
    Eksempel
    • kampens siste mål var en perle

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    (fra Matt 7,6) gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
  • som perler på en snor
    på rekke og rad
Artikkelside

panne 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som panne (1

Betydning og bruk

øverste og fremste del av hodet
Eksempel
  • skyte seg en kule for pannen;
  • rynke pannen
Artikkelside

formel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin formula ‘liten form’

Betydning og bruk

  1. fast, kort setning brukt for eksempel ved visse seremonier;
    Eksempel
    • juridiske formler
  2. konsist, generelt uttrykk, ofte symbolsk, som sammenfatter en regel (2) eller lov (1, 6)
    Eksempel
    • kan du formelen for å finne overflaten av en kule?
    • Newtons mest kjente formel
  3. oppskrift på løsning;
    Eksempel
    • hva er din formel for suksess?
    • det fins ingen universell formel for skjønnhet

Faste uttrykk

  • kjemisk formel
    et stoffs sammensetning uttrykt ved kjemiske tegn
    • karbondioksid har kjemisk formel CO2
  • matematisk formel
    setning uttrykt ved matematiske tegn
    • pugge matematiske formler
Artikkelside

forladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skive mellom krutt og kule i et munnladningsgevær
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

streifsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett sår etter ei kule, ein kniv eller liknande
Artikkelside

skotsår, skottsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sår som ei kule frå eit skotvåpen har laga
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Uttale

utt svæˋre

Opphav

gresk sphaira ‘klote, kule’

Tyding og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsynleg kule som alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda
  2. Døme
    • atmosfære;
    • ionosfære;
    • stratosfære
    • nivå
      • halde seg i dei høgare sfærane i foredraget sitt
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko(n) bli teke(n) eller ført (av andre) til den staden det skal;
    Døme
    • sende eit brev;
    • sende varer med toget;
    • sende rundt kakefatet
    • gje
      • send meg hammaren
    • la gå (dra, reise)
      • sende barna på skule;
      • sende ein delegasjon til Oslo;
      • sende soldatar til fronten
    • gje melding om
      • sende avbod;
      • sende nokon ein venleg tanke – tenkje venleg på
  2. Døme
    • sende ein snøball, ei kule etter nokon;
    • sende opp ein satellitt;
    • sende nokon eit augekast – sjå bort på
    • rette, vende til
      • sende ein eit smil, nikk
  3. springe snøgt;
    setje av garde
    Døme
    • dei sende etter han
    • i presens partisipp:
      • ho kom sendande ned trappa – kom farande
  4. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut, kringkaste, overføre
    Døme
    • fjernsynet sende eit godt program om fuglar i går;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • sende ut ei melding over radio
Artikkelside

røyksopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kule- eller pæreforma sopp i familien Lycoperdaceae, med sporar som blir spreidde som ein brun røyk når soppen er mogen og sprekk opp;
Artikkelside

radius

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘hjuleike, stråle’

Tyding og bruk

i geometri: rett linje frå sentrum i ein sirkel eller ei kule ut til periferien eller overflata;
symbol r; jamfør r (2
Artikkelside

perle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk; truleg av latin perna namn på muslingslag

Tyding og bruk

  1. glinsande, kvit eller blågrå lita kule (framandlekam innkapsla i utskild perlemor), laga av kappeepitelet hos visse muslingar og brukt i smykke
    Døme
    • ekte perle;
    • kulturperle
    • i uttrykk:
      • som perler på ei snor – i rekkje og rad, slag i slag
  2. noko som liknar på ei perle (1, 1)
    Døme
    • uekte perle;
    • glasperle
  3. noko utifrå, storarta;
    etter Matteus 7,6:

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside

marakas, maracas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk; frå tupí-guaraní i Sør-Amerika

Tyding og bruk

rytmeinstrument av ei innhol (tre)kule med frø eller liknande i og med handtak på, særleg brukt parvis
Artikkelside

gjennomtrengingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å trengje igjennom (til dømes kule gjennom panser, væske gjennom fast stoff)
Artikkelside
Side 7 av 8