Avansert søk

287 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

kjernefysisk

adjektiv

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • kjernefysiske våpen
    atomvåpen

kjernevåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjernefysiske våpen;
atomvåpen
Eksempel
  • arbeide mot spredning av kjernevåpen

kjempe 2

verb

Opphav

fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Eksempel
    • kjempe på tørre never;
    • kjempe ved fronten
  2. kappes, konkurrere
    Eksempel
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • kjempe for retten sin;
    • kjempe for en god sak;
    • kjempe mot noe;
    • kjempe seg fram i verden;
    • kjempe en håpløs kamp
  4. prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • ha mange vansker å kjempe med;
    • kjempe med gråten

karate

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk , av kara ‘åpen’ og te ‘hånd’

Betydning og bruk

japansk kampsport uten våpen, med raske slag og spark
Eksempel
  • han er nordisk mester i karate

væpne

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Betydning og bruk

  1. utstyre med våpen
    Eksempel
    • være væpnet med pil og bue;
    • væpne seg til strid
  2. i overført betydning:
  3. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en væpnet konflikt;
    • væpnet revolusjon;
    • væpnede vakter

Faste uttrykk

  • væpnet nøytralitet
    nøytralitet som bygger på våpenmakt
  • være væpnet til tennene
    egentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt

verge 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

(forsvars)våpen
Eksempel
  • finne seg en kjepp til verge

jernalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode etter bronsealderen da jern kom i alminnelig bruk til våpen og redskaper
Eksempel
  • i Norden regner en jernalderen fra ca. 500 f.Kr. til ca. 1050 e.Kr.

bazooka

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊka

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

våpen til bruk mot pansrede kjøretøyer;

jaktvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen til bruk under jakt

innehavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ha noe;
Eksempel
  • innehavelse av våpen;
  • innehavelse av høyere stillinger

Nynorskordboka 146 oppslagsord

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten

kjernevåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjernefysiske våpen;
atomvåpen
Døme
  • forbod mot bruk av kjernevåpen

karate

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk , av kara ‘open’ og te ‘hand’

Tyding og bruk

japansk kampsport utan våpen, med raske slag og spark
Døme
  • ho trener karate ein time i veka

væpne

væpna

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Tyding og bruk

bu, ruste ut med våpen
Døme
  • vere væpna med pil og boge;
  • væpne seg til strid

Faste uttrykk

  • væpna konflikt
    våpenstrid, krig
  • væpna nøytralitet
    nøytralitet som byggjer på våpenmakt
  • væpna til tennene
    om riddar, krigar: i fullt kamputstyr;
    i overført tyding: svært godt utstyrt eller (føre)budd

jernalder, jarnalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidbolk etter bronsealderen da jern kom i vanleg bruk til våpen og reiskapar
Døme
  • i Norden reknar ein jernalderen frå ca. 500 f.Kr. til ca. 1050 e.Kr.

bazooka

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊka

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

våpen til bruk mot pansra køyretøy;

jaktvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen til bruk under jakt

trofé, trofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

trofeˊ

Opphav

gjennom latin; frå gresk av trope ‘det å jage fienden på flukt’

Tyding og bruk

  1. ting vunnen i krig, kamp, tevling eller jakt (og eventuelt utstilt til minne)
    Døme
    • hengje opp troféa frå kampen, tevlinga, jakta
  2. dekorasjon av samanstilte våpen

ikkje-spreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ikkje spreie atomvåpen til fleire statar
Døme
  • ikkje-spreiing av kjernefysiske våpen

ikkjespreiingsavtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

avtale mot spreiing av kjernefysiske våpen