Bokmålsordboka
pansre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pansre | pansrer | pansra | har pansra | pansr!pansre! |
| pansret | har pansret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pansra + substantiv | pansra + substantiv | den/det pansra + substantiv | pansra + substantiv | pansrende |
| pansret + substantiv | pansret + substantiv | den/det pansrede + substantiv | pansrede + substantiv | |
| den/det pansrete + substantiv | pansrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette panser på, beskytte med panser;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- pansrede kjøretøyer