Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
67
oppslagsord
takk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
tagg
eller
utvekst, pigg, tagglignende framspring på horn, fjellkam
eller lignende
Eksempel
takkene
på en borgmur, et gevir
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
renne
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 1)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
støte
spydet i noe(n)
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
støte
alle fra seg
;
støte
kule
;
støte
båten fra land
;
støte
opp døra
tørne
Eksempel
vidda
støter
opp til noen høye topper
–
ligger opp til
;
forskjellige problemer støtte til
–
kom til
;
støte
mot en mur av uvilje
;
støte
på grunn
;
støte
sammen
;
støte
mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i nesen
;
støte
i et horn
fornærme
,
krenke
Eksempel
bli støtt over noe
;
jeg mente ikke å
støte
deg
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som vekker uvilje, ubehag
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort
støte på
tilfeldig treffe på
støte ut
vise bort, utelukke
Artikkelside
stut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stútr
,
egentlig
‘dyr med avstumpede horn’
Betydning og bruk
okse
Eksempel
blø som en
stut
–
som slaktes
;
dum som en
stut
Artikkelside
snøblindhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betennelse i øyets horn- og bindehinne på grunn av ultrafiolett stråling
Artikkelside
signalhorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
horn (uten ventiler) til å blåse signaler på
Artikkelside
panser
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
panzari
,
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
og
;
latin
av
pantex
‘buk’,
egentlig
‘rustning som dekker buken’
Betydning og bruk
rustning, brynje, beskyttende plater av metall
tykke stålplater på militære kjøretøyer, fly, skip
eller
festninger
horn-
eller
beinskjold hos visse dyr
lokk over motorrommet på bil
Faste uttrykk
i panser og plate
i full rustning
Artikkelside
enhjørning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einhyrningr
,
av
lavtysk
einhornink
,
opprinnelig av
latin
unicornius
;
av
en
(
2
II)
og
horn
Betydning og bruk
fabeldyr
som ligner en hest, med et spisst horn i pannen
Artikkelside
bøffel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
;
av
gresk
boubalos
‘gaselle’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for en gruppe oksearter med flate, brede horn
Eksempel
afrikansk
bøffel
;
indisk
bøffel
brukt om
bison
bøffellær
Eksempel
en veske av
bøffel
person som er grov og taktløs
Eksempel
han er en bøffel i selskapslivet
Artikkelside
bukkehorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
horn på eller av en
bukk
(
1
I
, 1)
blåseinstrument av
bukkehorn
(1)
bukkehornkløver
Artikkelside
blåse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blása
Betydning og bruk
om luft: være i strømmende bevegelse
Eksempel
blåse friskt
;
det
blåser
fra havet
;
vinden blåser mot land
om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eksempel
vindkastet blåste bussen av veien
bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Eksempel
hatten blåste på sjøen
;
taket blåste av huset
puste ut gjennom munn eller nesebor
;
fnyse
Eksempel
oksen blåste i nesen
;
blåse sigarrøyk ut i rommet
;
han bare blåste av det jeg sa
–
avfeide det jeg sa
frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Eksempel
blåse
på horn
;
dommeren blåste i fløyta
;
blåse
en solo
lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Eksempel
blåse
såpebobler
;
blåse
glass
sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Eksempel
blåse håret tørt med føner
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
dommeren blåste av kampen
blåse i
ikke bry seg om
han blåste i advarselen
blåse liv i
få i gang igjen
blåse opp
begynne å blåse
;
blåse stadig kraftigere
blåse
opp til storm
få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
blåse opp en luftmadrass
utvide, forstørre
blåse opp et fotografi
i overført betydning
: gjøre større eller viktigere enn fortjent
;
overdrive
hele saken har blitt blåst opp
blåse rødt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
blåse seg opp
hisse seg opp
blåse seg opp over ledernes grådighet
blåse støvet av
i overført betydning
: ta opp igjen
;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
blåse ut
slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
blåse
ut et lys
skjønne hvilken vei vinden blåser
skjønne hvordan en sak utvikler seg
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
Artikkelside
Nynorskordboka
69
oppslagsord
tutarhorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
horn til å blåse (tonar
eller
signal) i
talerøyr
Døme
avisa er eit tutarhorn for desse ideane
Artikkelside
telemarksfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferase av raudsida dyr med lange horn
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
òg i
overført tyding
: kollidere
støyte mot kvarandre
;
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
òg
overført tyding
: tilfeldig treffe på
støyte på grunn
støyte saman
kome (tilfeldig) borti
;
òg: bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort, stengje ute
Artikkelside
stut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stútr
,
eigenleg
‘dyr med avstumpa horn’
Tyding og bruk
hanndyr av storfe
;
okse
Døme
ale opp stutar til slakt
;
vere dum som ein stut
(okse)horn, lur til å blåse i
Artikkelside
snøblinde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
betennelse i horn- og bindehinna i auga
på grunn av
ultrafiolett stråling
Artikkelside
slo
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slugg
(
1
I)
Tyding og bruk
mjuk tapp i eit horn
Artikkelside
slirehorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innholt horn som veks fram kring beintappar på pannebeinet
Artikkelside
signalhorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
horn (utan ventilar) til å blåse signal på
Artikkelside
pikk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
;
frå
fransk
pique
‘spyd’
Tyding og bruk
agg
,
nag
,
uvilje
Døme
ha ein pikk til
–
ha uvilje mot, eit horn i sida til
Artikkelside
panser
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
panzar
(
i
)
, panzer
,
gjennom
lågtysk
og
,
italiensk
;
frå
latin
pantex
‘buk’
Tyding og bruk
hærkledning, rustning (av metall
eller
med metallskoning)
verneplater av metall (på stridsvogner, kampfly, krigsskip, dører til bankkvelv m.m.)
Døme
stålpanser
i
overført tyding
:
ispanser
;
stengje seg inne i eit panser
lok over frontrommet (i regelen motorrommet) i ein bil
horn-
eller
beinskjold hos visse dyr
Faste uttrykk
i panser og plate
(om riddar) i full rustning
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100