Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

takk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

tagg eller utvekst, pigg, tagglignende framspring på horn, fjellkam eller lignende
Eksempel
  • takkene på en borgmur, et gevir
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke
Artikkelside

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, egentlig ‘dyr med avstumpede horn’

Betydning og bruk

Eksempel
  • blø som en stut – som slaktes;
  • dum som en stut
Artikkelside

snøblindhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

betennelse i øyets horn- og bindehinne på grunn av ultrafiolett stråling
Artikkelside

signalhorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

horn (uten ventiler) til å blåse signaler på
Artikkelside

panser

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lavtysk, fra italiensk og; latin av pantex ‘buk’, egentlig ‘rustning som dekker buken’

Betydning og bruk

  1. rustning, brynje, beskyttende plater av metall
    • tykke stålplater på militære kjøretøyer, fly, skip eller festninger
  2. horn- eller beinskjold hos visse dyr
  3. lokk over motorrommet på bil

Faste uttrykk

  • i panser og plate
    i full rustning
Artikkelside

enhjørning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einhyrningr, av lavtysk einhornink, opprinnelig av latin unicornius; av en (2 og horn

Betydning og bruk

fabeldyr som ligner en hest, med et spisst horn i pannen
Artikkelside

bøffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin; av gresk boubalos ‘gaselle’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for en gruppe oksearter med flate, brede horn
    Eksempel
    • afrikansk bøffel;
    • indisk bøffel
  2. brukt om bison
  3. Eksempel
    • en veske av bøffel
  4. person som er grov og taktløs
    Eksempel
    • han er en bøffel i selskapslivet
Artikkelside

bukkehorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. horn på eller av en bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument av bukkehorn (1)
Artikkelside

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa – avfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

tutarhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn til å blåse (tonar eller signal) i
  2. Døme
    • avisa er eit tutarhorn for desse ideane
Artikkelside

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferase av raudsida dyr med lange horn
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, eigenleg ‘dyr med avstumpa horn’

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • ale opp stutar til slakt;
    • vere dum som ein stut
  2. (okse)horn, lur til å blåse i
Artikkelside

snøblinde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

betennelse i horn- og bindehinna i auga på grunn av ultrafiolett stråling
Artikkelside

slo 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slugg (1

Tyding og bruk

mjuk tapp i eit horn
Artikkelside

slirehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innholt horn som veks fram kring beintappar på pannebeinet
Artikkelside

signalhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

horn (utan ventilar) til å blåse signal på
Artikkelside

pikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; frå fransk pique ‘spyd’

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein pikk til – ha uvilje mot, eit horn i sida til
Artikkelside

panser

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt panzar(i), panzer, gjennom lågtysk og, italiensk; frå latin pantex ‘buk’

Tyding og bruk

  1. hærkledning, rustning (av metall eller med metallskoning)
  2. verneplater av metall (på stridsvogner, kampfly, krigsskip, dører til bankkvelv m.m.)
    Døme
    • stålpanser
    • i overført tyding:
      • ispanser;
      • stengje seg inne i eit panser
  3. lok over frontrommet (i regelen motorrommet) i ein bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

  • i panser og plate
    (om riddar) i full rustning
Artikkelside
Side 6 av 7