Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
513 treff

Bokmålsordboka 235 oppslagsord

homiliebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samling av kortere prekener
Eksempel
  • en homiliebok fra middelalderen
Artikkelside

idrettskrets

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av idrettslag innenfor et geografisk begrenset område
Eksempel
  • klubben tilhører Trøndelag idrettskrets
Artikkelside

hånd, hand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Betydning og bruk

  1. kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
    Eksempel
    • ha små hender;
    • vaske hendene;
    • gripe noe med hånden;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri sine hender
  2. brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst eller lignende
    Eksempel
    • takke i hånden;
    • ta noen i hånden
  3. brukt i uttrykk for arbeid, virksomhet, medvirkning eller lignende
    Eksempel
    • ikke løfte en hånd for å hjelpe;
    • ikke ta sin hånd i noen ting;
    • vi kan vente flere bøker fra hans hånd;
    • skaffe arbeid til alle ledige hender
  4. brukt i uttrykk for eiendom, forvaring, makt, vern eller lignende
    Eksempel
    • ha mange penger mellom hendene;
    • samle makten på få hender;
    • være i trygge hender;
    • det står i Guds hånd
  5. side, kant, plassering i forhold til en person
    Eksempel
    • det tredje huset på venstre hånd;
    • sitte ved Guds høyre hånd
  6. samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
    Eksempel
    • sitte med en god hånd
  7. Eksempel
    • ha en leselig hånd

Faste uttrykk

  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • dø for egen hånd
    begå selvmord
  • falle i hendene på noen
    komme i noens besittelse;
    komme i noens makt
    • være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
  • for hånden
    tilgjengelig
    • bruke de ingrediensene en har for hånden
  • for hånd
    med hånden eller hendene;
    manuelt
    • vaske opp for hånd;
    • skrive for hånd
  • fra første hånd
    direkte fra opphavsperson eller kilde;
    jamfør førstehånds
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • få noe fra hånden
    fullføre noe;
    bli ferdig med noe
    • få arbeidet fra hånden
  • gi noen en hånd
    hjelpe noen
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • gripe med begge hender
    ta imot med iver
    • hun grep sjansen med begge hender
  • gå hånd i hånd
    • gå og leie hverandre
    • gå for seg samtidig;
      utvikle seg parallelt
      • ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
  • gå noen til hånde
    assistere noen
  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • ha noe på hånden
    ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • holde sin hånd over
    beskytte
  • i første hånd
    i begynnelsen;
    i første omgang
  • i hende
    i noens besittelse
    • få rapporten i hende;
    • svaret må være oss i hende innen fredag
  • ikke se hånden foran seg
    ikke se noe som helst
  • legge hånd på
    øve fysisk vold mot
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • med våpen i hånd
    med våpenmakt
    • kjempe mot hverandre med våpen i hånd
  • på andre hender
    hos andre eiere
    • aksjene havnet på andre hender
  • på egen hånd
    uten hjelp fra andre;
    for seg selv;
    selvstendig
    • greie seg på egen hånd
  • sitte med hendene i fanget
    ikke gjøre noe;
    ikke gripe inn
    • sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
  • slå hånden av noen
    svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap eller lignende
  • ta hånd om
    ta seg av
    • ta hånd om barna;
    • ta hånd om situasjonen
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

novellesamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samling av noveller utgitt i bokform
Artikkelside

NS

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for Nasjonal Samling, det norske nazipartiet 1933–45
  2. medlem av NS
    Eksempel
    • han var NS under krigen
Artikkelside

korpus 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin ‘kropp’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hans veldige korpus fylte hele baksetet
  2. innsamlet materiale;
    (elektronisk) samling av tekster
Artikkelside

koralbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samling av melodier til salmer
Artikkelside

konvoi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør konvoiere

Betydning og bruk

  1. det at handelsskip i følge blir eskortert av krigsskip
    Eksempel
    • seile under konvoi
  2. samling handelsskip med krigsskip til beskyttelse
    Eksempel
    • en konvoi på førti fartøyer
Artikkelside

helsetun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samling av helsehus, sykehjem og lignende
Artikkelside

museum

substantiv intetkjønn

Uttale

museˊum

Opphav

av gresk museion ‘tempel for musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

institusjon eller bygning med samling og utstilling av kunstverk eller ting som har naturvitenskapelig eller kulturhistorisk interesse
Eksempel
  • teknisk museum;
  • liker du å gå i museer?
Artikkelside

Nynorskordboka 278 oppslagsord

legg 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
    Døme
    • blusen har legg på framstykket
  2. samling av ark som det er skrive noko på
    Døme
    • eit legg med sakspapir
  3. brukt som sisteledd i samansetningar: det å leggje;
    i ord som førelegg, motlegg og pålegg
Artikkelside

katekisme

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom spansk; frå latin

Tyding og bruk

  1. kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
    Døme
    • Luthers vesle katekisme
  2. i overført tyding: bok, samling eller liknande som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
    Døme
    • ei katekisme for terroristar

Faste uttrykk

  • kunne si katekisme
    • om eldre forhold: kunne læresetningane i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    • kunne eller vite tinga ein treng;
      kunne sine saker
      • ein god leiar må kunne si katekisme
Artikkelside

møbelgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av møblar som høyrer saman
Døme
  • i hjørnet stod det ei møbelgruppe
Artikkelside

myntsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle myntar
    Døme
    • myntsamling er den store hobbyen hennar
  2. samling (3) av myntar
    Døme
    • dei arva ei stor myntsamling etter onkelen
Artikkelside

mørje

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør myrje

Tyding og bruk

  1. haug med oske eller glør
  2. mjuk masse;
    rotete samling;
    Døme
    • ei mørje med folk
Artikkelside

mytologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. alle mytane (1 til eit folk eller ein kultur sett i samanheng
    Døme
    • norrøn mytologi;
    • den romerske mytologien
  3. samling av mytar (1 om til dømes ein person eller eit fenomen
    Døme
    • mytologien rundt mafiaen
Artikkelside

lydbibliotek, ljodbibliotek

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samling av lydbøker til utlån
Døme
  • strøymetenesta tilbyr eit stort lydbibliotek
Artikkelside

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman
Artikkelside

landslagssamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling for deltakarane på eit landslag (1) for å trene eller konkurrere
Artikkelside

medviten, medveten

adjektiv

Opphav

av svensk medveten

Tyding og bruk

  1. som er merksam på eller har noko klart for seg;
    Døme
    • vere politisk medviten;
    • vere medviten om risikoen;
    • ha eit medvite og kritisk forhold til media
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • pasienten var fullt medviten
  3. med interesse for;
Artikkelside
Side 5 av 28