Bokmålsordboka
konvoiere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konvoiere | konvoierer | konvoierte | har konvoiert | konvoier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konvoiert + substantiv | konvoiert + substantiv | den/det konvoierte + substantiv | konvoierte + substantiv | konvoierende |