Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
109 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
sprake
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spraka
,
opphavlig
lydord
Betydning og bruk
smelle
(
2
II)
,
knitre
,
gnistre
Eksempel
det
spraket
og brant på peisen
i overført betydning
, som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
en
sprakende
fargeprakt
;
en
sprakende
musikal
;
sprakende
kulde
Artikkelside
snøsokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sokk til å trekke utenpå sko i kulde og snøvær
Artikkelside
smellkulde
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk kulde
Artikkelside
skulder
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals, aksel
Eksempel
slenge frakken over skuldrene
;
være bred over skuldrene
;
legge en tung bør på ens skuldrer
;
det falt en tung bør fra mine skuldrer
del av klesplagg som dekker akselen
Eksempel
jakka var litt stor i skuldrene
kant
(
1
I)
,
rygg
Eksempel
vei
skulder
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte kulde, kjølig reservasjon
få klapp på skulderen
ros, anerkjennelse
ikke nå til skulderen
ikke kunne måle seg med
stå skulder ved skulder
også: stå last og brast sammen
trekke på skuldrene
uttrykk for likegyldighet
Artikkelside
frostfri
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fri
(
2
II)
Betydning og bruk
trygg for frost
Eksempel
frostfri
kjeller
som tåler sterk kulde uten å fryse
Eksempel
frostfri
kjølevæske
uten frost
Eksempel
frostfri
natt
Artikkelside
frost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frost
nøytrum
;
beslektet
med
fryse
(
1
I)
Betydning og bruk
temperatur under 0 °C
;
særlig
om temperatur i luft, vegetasjon
eller
i bakken
;
temperatur da vokstrer fryser
eller
tar skade
Eksempel
i år hadde vi 150 døgn med
frost
;
potetene tåler ikke frost
som etterledd i ord som
nattefrost
rimfrost
frossen mark
;
tele
(
2
II)
Eksempel
komme frost i jorda
forfrysning
,
frostskade
Eksempel
få
frost
på ørene
kuldefølelse
Eksempel
få frosten i seg ute i kulda
i overført betydning
: kulde, avvisning
Eksempel
kjenne en plutselig frost i hjertet
Artikkelside
frossen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
perfektum parisipp av
fryse
(
1
I)
Betydning og bruk
stiv av frost, dekket av is,
dypfrosset
Eksempel
frosne matvarer
;
et rimlag på frossen mark
;
vannet er frossent
kald, plaget av kulde
Eksempel
kjenne seg
frossen
;
være
frossen
på hendene
som etterledd i ord som
blåfrossen
stivfrossen
i overført betydning
: stiv, urørlig
Eksempel
et frossent smil
Artikkelside
blåfrossen
,
blåfrosset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
blå i huden av kulde
;
jamfør
frossen
(2)
Eksempel
være blåfrossen på fingrene
Artikkelside
bitende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bite
Betydning og bruk
drepende
(2)
;
sarkastisk
Eksempel
bitende
kritikk, ironi
;
en
bitende
replikk, kommentar
gjennomtrengende
Eksempel
bitende
kulde
brukt som adverb
bitende kaldt
Artikkelside
bister
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bistr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
fryktinngytende
,
truende
(
2
II)
Eksempel
med en bister mine
;
han ser
bister
ut
om vær: skarp, bitende
Eksempel
en
bister
kulde
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
ugg
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
uggr
;
samanheng
med
agg
Tyding og bruk
vyrdnad
,
age
(
1
I)
,
otte
(
2
II)
Døme
det står ugg av han
rå kulde
Artikkelside
trotte
trotta
verb
Vis bøying
Opphav
av
trott
Tyding og bruk
vere før til, greie, klare
;
halde ut, herde, tole
Døme
ikkje trotte hardt arbeid, kulde
;
trotte lite før ein blir sliten, sint, full
Artikkelside
svær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje sideform til
norrønt
svárr
‘hard, tung’
;
eller
tysk
schwer
Tyding og bruk
kraftig
,
stor
,
tjukk
Døme
ein stor, svær kar
;
ein svær lastebil
;
svære summar
;
det høyrde svære fjellvidder til garden
grov
(
3
III)
,
tung
sjøen gjekk svær
hard
svær kulde
uvanleg
Døme
det er svært som det blæs
;
ha svært til hastverk
dugande
,
flink
vere ein svær jeger
;
vere svær til å gå på ski
som
adverb
: i høg grad
;
ovleg
,
veldig
Døme
vere svært flink, sliten
;
det er svært så fin du er
;
ha det svært så bra
Artikkelside
streng
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
strang
eigenleg
‘spent, stiv’
;
samanheng
med
streng
(
1
I)
Tyding og bruk
som verkar
hard
(5)
;
barsk
,
sterk
Døme
ein streng vinter
;
streng kulde
;
ta ein streng slankekur
mødesam
,
tung
ha ei streng teneste
hard
,
morsk
;
nådelaus
,
umild
Døme
vere ein streng far, styrar
;
setje strenge krav til seg sjølv
;
vere streng, men rettferdig
;
sjå strengt på ein
;
få ei streng straff
;
dømme ein strengt
;
vere under strengt vakthald
;
her er røyking strengt forbode
nøyen
halde strengt på tradisjonane
;
streng konsekvens
Faste uttrykk
strengt teke
sant å seie
Artikkelside
sprengkulde
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hard, streng kulde
Artikkelside
sprake
2
II
spraka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spraka
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
gnistre
,
knitre
,
smelle
(
2
II)
det spraka og brann på peisen
i
overført tyding
i
presens partisipp
:
sprakande fargar, kulde
Artikkelside
snæken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om kulde, vind: bitande,
kald
Artikkelside
snøsokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sokk til å dra utanpå sko i kulde og snøvêr
Artikkelside
smellkulde
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk kulde
Artikkelside
frostherde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
herde
(
1
I)
Tyding og bruk
lett snøfall som innleier kulde
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100