Avansert søk

271 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

gjøre klokt i

Betydning og bruk

være tjent med;
Se: klok
Eksempel
  • du gjør klokt i å vente litt;
  • vi gjør klokt i å forvente det verste

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

holde linjen

Betydning og bruk

vente eller fortsette å lytte i telefonen;
Se: linje
Eksempel
  • vennligst hold linjen

lengsel

substantiv hankjønn

Opphav

av lenges (1

Betydning og bruk

det å lengte;
intenst ønske eller savn
Eksempel
  • bli grepet av lengsel;
  • vente med lengsel og smerte

all den tid

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
så lenge som;
Eksempel
  • hun er fornøyd all den tid hun får lønn;
  • all den tid saken ikke er avgjort, kan vi bare vente

ettersom

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
på grunn av at;
Eksempel
  • du får gjøre det ettersom du maser slik;
  • ettersom du ikke har tid, får det vente

la vente på seg

Betydning og bruk

komme sent;
Se: la, vente
Eksempel
  • våren lar vente på seg

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre

i kjømda

Betydning og bruk

i vente;
Se: kjømd
Eksempel
  • de er i kjømda

Nynorskordboka 157 oppslagsord

lur 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

lurande stilling

Faste uttrykk

  • ha noko på lur
    ha noko i reserve
    • ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
  • stå/liggje på lur
    gøyme seg og vente på nokon
    • dei låg på lur for å overfalle han

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

kaiplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass for eit fartøy ved ei kai
Døme
  • vente på kaiplass

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg

morgon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt morginn

Tyding og bruk

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Døme
    • tidleg ein morgon;
    • tidleg om morgonen;
    • tidleg på morgonen;
    • klokka sju om morgonen;
    • morgonen etter;
    • det er kaldt om morgonane;
    • sove til lyse morgonen;
    • vente til morgons
  2. brukt som helsing eller ynske;
    jamfør morn (1)
    Døme
    • god morgon!
  3. i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
    Døme
    • sidan tidenes morgon

Faste uttrykk

  • frå morgon til kveld
    heile dagen
  • i dag morgon
    i dag tidleg
  • i går morgon
    på morgonen dagen før i dag
  • i morgon den dag
    i morgon og ikkje ein dag seinare
  • i morgon
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmaste framtid
    • i morgon tidleg;
    • i morgon ettermiddag;
    • i morgon kveld;
    • det får vere til i morgon;
    • i dag eg, i morgon du
  • til morgonen i dag
    i dag tidleg

moratorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av morari ‘vente’; jamfør mora

Tyding og bruk

  1. mellombels stans av aktivitet
    Døme
    • eit moratorium sette ein stoppar for soyaproduksjon
  2. utsetjing med å betale gjeld
    Døme
    • eit moratorium på ein månad

løye 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lǿgi; samanheng med liggje

Tyding og bruk

det å løye (3;
kortvarig vindstille i stormvêr;
opphald i vêret mellom kraftige byer;
rolegare stund mellom rekkjer av store havbårer
Døme
  • vente på løye

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

nedslagsfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område i terrenget eller på sjøen der ein kan vente at prosjektil vil slå ned
  2. i overført tyding: område som noko dekkjer eller har verknad i
    Døme
    • nedslagsfeltet for eit sjukehus

kome 1, komme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt koma, kóma, kváma

Tyding og bruk

  1. det å kome
    Døme
    • vente på Kristi kome
  2. noko som kjem (fram)