Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 120 oppslagsord

lingua franca

substantiv inkjekjønn

Uttale

linˊgva franˊgka

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘frankisk språk’

Tyding og bruk

  1. blandingsspråk som oppstod i krossferdtida, brukt kring det indre Middelhavet
  2. språk brukt i kommunikasjon mellom menneske som ikkje har sams morsmål, til dømes fransk som diplomatspråk

likskapspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sams enkeltdrag
Døme
  • det er visse likskapspunkt mellom dei to sjukdomane

medsyster, medsøster

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne sett i høve til andre kvinner (som ho har noko sams med)
Døme
  • medsystrene våre i andre land

klasse 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskapsstyrke’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, frå latin camara ‘personar som deler rom’; jamfør kammer

Tyding og bruk

  1. person ein har eit venskapeleg forhold til;
    Døme
    • vere ein god kamerat;
    • vere kamerat med nokon;
    • ta det kuli, kamerat!
  2. person som ein gjer nok saman med eller har noko sams med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifellar
    Døme
    • kamerat Lenin

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå persisk; opphavleg av sanskrit karabha ‘kamel’

Tyding og bruk

  1. stort reisefølgje (2) med kamelar eller andre lastedyr
    Døme
    • ein stor og rik karavane var på veg mot Mekka
  2. rekkje av køyretøy på veg mot eit sams mål
    Døme
    • det står ein karavane av bussar parkert utanfor skulen

euro

substantiv hankjønn

Uttale

æuˊro

Tyding og bruk

sams mynteining i EU
Døme
  • betale med euro

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
    til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
    Døme
    • Den raude armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
    Døme
    • 8. armé
  3. i overført tyding: stor mengd, hop (1)
    Døme
    • kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar

inkommensurabel

adjektiv

Opphav

av latin incommensurabilis; jamfør in- og kommensurabel

Tyding og bruk

utan sams mål;
som ikkje kan samanliknast
Døme
  • inkommensurable storleikar