Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
229 treff
Bokmålsordboka
109
oppslagsord
mangle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
fra
lavtysk
mangelen
, av
mange
(
l
) ‘manglestokk’
,
fra
middelalderlatin
;
av
gresk
manganon
‘kastemaskin (i krig)'
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: rulle
eller
presse tøy med
mangletre
og
manglestokk
Artikkelside
kramme
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kremja
;
beslektet
med
kram
(
2
II)
Betydning og bruk
presse
(
2
II)
,
knuge
Eksempel
kramme
noen inntil seg
;
kramme
sammen et papir
Artikkelside
lokke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
lochen
, av
Loch
‘hull’
Betydning og bruk
slå
eller
presse hull gjennom (metall)plater
Artikkelside
kline
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klína
Betydning og bruk
stryke over med noe vått eller fett
;
smøre
(1)
Eksempel
ungene klinte smør utover bordet
;
kline
på noe maling
;
kline
seg til med noe
klemme
(
2
II
, 3)
,
presse
(
2
II
, 3)
i en viss retning
Eksempel
kline
seg opp til veggen
kysse
(1)
,
kjæle
Eksempel
paret stod og klinte
Artikkelside
klemme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
klamme
Betydning og bruk
trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
Eksempel
klemme
noe flatt
;
klemme
fingeren i dørsprekken
;
skoen
klemmer
gi en
klem
(1)
Eksempel
kysse og
klemme
presse
(
2
II
, 1)
i en viss retning
;
sprenge
(4)
Eksempel
klemme
seg fram
;
klemme
seg sammen
tynge
(3)
,
knuge
(2)
Eksempel
noe
klemmer
for brystet
Faste uttrykk
klemme i vei
sette i gang
klemme på
drive på, henge i
klemme til
sette i gang for fullt
slå til noen
Artikkelside
kulørt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
kulør
Betydning og bruk
av en annen farge enn svart, hvitt
eller
grått
;
med sterk farge
Faste uttrykk
kulørt presse
illustrert ukeblad eller magasin, hovedsakelig med underholdningsstoff
Artikkelside
kyss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koss
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
det å kjærtegne med å presse leppene mot noens munn, kinn eller annen del av kroppen
Eksempel
gi noen et
kyss
på kinnet
;
få både
kyss
og klem
som etterledd i ord som
slengkyss
smellkyss
Artikkelside
kreiste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kreista
Betydning og bruk
klemme hardt
;
presse, kryste
Artikkelside
kjøre hardt
Betydning og bruk
Se:
kjøre
presse en motor opp i høy ytelse
drive noen hardt
;
oppdra
Artikkelside
kjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
keyra
Betydning og bruk
styre kjøretøy, maskin
eller lignende
Eksempel
lære å
kjøre
bil
;
kjøre
gravemaskin
;
kjøre
hundespann
;
kjøre
utfor veien
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
tømmer
;
kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart
;
gå
(6)
,
trafikkere
(1)
Eksempel
bussen
kjører
hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
forbi
;
kjøre
med toget
;
skal vi
kjøre
eller gå?
vi
kjørte
ti mil den dagen
holde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Eksempel
smelteverket
kjører
tre skift
;
kjøre
på for fullt
sette i gang
;
gjennomføre
Eksempel
kjøre en film
;
operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen
;
de kjører forestillingen annenhver uke
renne
(
3
III
, 2)
,
ake
(2)
Eksempel
kjøre
slalåm
;
kjøre
på rattkjelke
støte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
kniven i noe
;
kjøre
noe fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
noen på hodet ut
Faste uttrykk
kjøre hardt
presse en motor opp i høy ytelse
drive noen hardt
;
oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
ta i bruk noe nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkjøring
(3)
kjøre inn den nye bilen
hente inn et forsprang
;
nå igjen
hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen
;
kjøre
inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe
;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
gjøre vei kjørbar
;
brøyte
de kjørte opp veien før påske
ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra
;
valse ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger
;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker
Artikkelside
Nynorskordboka
120
oppslagsord
nappe
nappa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
hneppa
‘presse, trykkje’
Tyding og bruk
gripe og rykkje til seg
;
trive
,
plukke
Døme
nappe ut støpselet frå stikkontakten
;
fisken nappa
;
nappe høy
;
nappe augebryn med pinsett
;
nappe til seg eit eple frå kjøkenbordet
stele,
rappe
(
3
III)
Døme
tjuven nappa veska hennar
Artikkelside
ekstrudere
ekstrudera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
latin
‘drive ut’
Tyding og bruk
presse ut
Døme
å ekstrudere kornet aukar opptaket av antioksidantar
brukt som adjektiv:
ekstrudert fullkorn
formgje materiale
;
presse profilar med
ekstruder
Døme
grafitt og leire blir ekstrudert til blyantar
brukt som adjektiv:
boksane var laga av ekstrudert aluminium
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
bryte helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
bore
2
II
bora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bora
Tyding og bruk
lage hol
eller
opning med eit bor
eller
ein liknande reiskap
Døme
bore hol i noko
;
bore eit hol
;
bore ein brønn
;
motoren er bora
;
bore etter olje
;
bore etter vatn
;
bore gjennom ein vegg
;
bore i betong
;
bore i tre
brukt som
adjektiv
, i
overført tyding
:
eit borande spørsmål
støyte
,
drive
(
3
III)
;
presse
(
2
II)
Døme
bore sverdet i brystet på fienden
;
bore hovudet ned i puta
Faste uttrykk
bore opp
opne, reinske med boring
bore seg fram
trengje seg fram
bore seg inn
trengje seg inn
kula bora seg inn
bore seg ut
trengje seg ut
Artikkelside
mangle
2
II
mangla
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
lågtysk
mangelen
, av
mange
(
l
) ‘manglestokk’
,
frå
mellomalderlatin
;
av
gresk
manganon
‘kastemaskin (i krig)'
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: rulle
eller
presse tøy med
mangletre
og
manglestokk
Artikkelside
freiste
freista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
freista
Tyding og bruk
gå i gang med noko i vona om å greie det
Døme
du får freiste på nytt
;
freiste å gjere noko
;
freiste å få i stand noko
prøve ut
;
ta i bruk
Døme
freiste alle utvegar
;
freiste noko nytt
;
ut og freiste fisken
bli utsett for
;
få oppleve
Døme
freiste mykje vondt i livet
setje på prøve
;
lokke til synd
;
villeie
Døme
djevelen freista Jesus
verke tiltalande på
;
gje lyst til
;
lokke, eggje, påverke
Døme
maten freistar meg ikkje
;
freiste nokon med pengar
;
la seg freiste til å bli med
;
eg er freista til å svare
røyne hardt på
;
presse
Døme
børa freista han hardt
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
freiste seg
prøve seg
freiste seg med fusk
;
ho freista seg på fransk
Artikkelside
lokke
3
III
lokka
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
lochen
, av
Loch
‘hol’
Tyding og bruk
slå
eller
presse hol gjennom (metall)plater
Artikkelside
klemme
2
II
klemma
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
klemre
og
klamme
Tyding og bruk
trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
Døme
klemme fingeren i dørsprekken
;
klemme flat
;
klemme kakene i posen
;
skoen klemmer
gje ein
klem
(1)
;
kjærteikne
Døme
kysse og klemme
presse
(
2
II)
i ei viss retning
;
snevre
inn
Døme
klemme seg fram
;
klemme seg saman
tyngje ned, vere tungt
Døme
noko klemmer for brystet
Faste uttrykk
klemme i veg
setje i gang
klemme på
drive på, henge i
klemme til
setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
slå til nokon
Artikkelside
kline
klina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klína
Tyding og bruk
stryke over med noko vått
eller
feitt
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
kline blekk utover arket
;
kline lefse
;
kline på noko måling
;
kline seg ut
klistre
(1)
klemme
(
2
II
, 3)
,
presse
(
2
II
, 3)
i ei viss retning
Døme
kline seg inn til veggen
kjæle
,
smeikje
(1)
Døme
kysse og kline
Artikkelside
klemskrue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrue til å halde noko fast med
Døme
presse fast med ein
klemskrue
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100