Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

nakkestuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klipping av hår i nakken
Artikkelside

nakkedrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slag over nakken
Artikkelside

filleriste

verb

Betydning og bruk

  1. riste (3, 1) hardt, som en rister en fille
    Eksempel
    • hun tok gutten i nakken og filleristet ham
  2. i overført betydning: kritisere (1)
    Eksempel
    • de vil filleriste justisminsteren
Artikkelside

dukknakket, dukknakka, duknakka, duknakket

adjektiv

Opphav

av dukke (2 og -nakket

Betydning og bruk

  1. lut (3 i nakken
    Eksempel
    • dukknakkede sauer;
    • en nasjon av dukknakkede mobilbrukere
  2. i overført betydning: ydmyket eller resignert
    Eksempel
    • en dukknakket medarbeider
    • brukt som adverb
      • han forlot banen dukknakket
Artikkelside

drag

substantiv intetkjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. halende tak;
    strykende bevegelse
    Eksempel
    • ro med lange, seige drag;
    • gjøre noen drag med penselen, fiolinbuen
  2. Eksempel
    • få draget på noe
  3. Eksempel
    • trekke pusten i dype drag
  4. Eksempel
    • et nordlig drag i lufta
  5. Eksempel
    • ha et stramt drag om munnen
  6. typisk trekk, karakteristisk detalj
    Eksempel
    • et typisk drag
  7. langstrakt terrengformasjon
  8. Eksempel
    • få et drag over nakken
  9. to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy eller redskap

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • hun hadde draget på jentene
  • i fulle drag
    fullt ut
    • nyte i fulle drag
  • slenge i draget
    være sliten
Artikkelside

brekke 2

verb

Opphav

av lavtysk breken

Betydning og bruk

  1. få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende;
    Eksempel
    • brekke av en gren;
    • hun brakk nakken på fisken;
    • han har brukket stanga tvers over
  2. Eksempel
    • skia brakk;
    • grenen har brukket
  3. utforme layouten i en trykksak
    Eksempel
    • med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne en sats i sider og spalter
Artikkelside

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

  1. som heller kraftig;
    Eksempel
    • en bratt fjellside;
    • bratt og ulendt terreng
    • brukt som adverb
      • veien stiger bratt;
      • fjellet skråner bratt ned mot fjorden
  2. om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
    Eksempel
    • et bratt fall i oljeprisen;
    • være forberedt på en bratt læringskurve
    • brukt som adverb
      • keeperens formkurve pekte bratt oppover
  3. om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
    Eksempel
    • hun var bratt i nakken
Artikkelside

bein 1, ben 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bein; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. del av et skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Eksempel
    • beina i kroppen;
    • lammekjøtt med bein
  2. knokkel med kjøttrester på;
    Eksempel
    • kaste et bein til hunden
  3. Eksempel
    • redskaper av bein
  4. kroppsdel som brukes til å gå med;
    kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
    Eksempel
    • alle insekter har tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på ett bein
  5. noe som (i form og funksjon) ligner et bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armer og bein
    • voldsom bevegelse med armer og bein
      • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
    • travel, oppjaget aktivitet
      • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
      • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
  • bare skinn og bein
  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • flere bein å stå på
    mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
    • sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
  • få bein å gå på
    om penger eller andre goder: forsvinne fort
    • feriepengene fikk bein å gå på
  • få et bein innenfor
    få innpass
  • gjennom marg og bein
    trenge helt inn
  • ha beina på jorda
    være realistisk, jordnær
  • ikke sette sine bein __
    med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
    • der vil jeg ikke sette mine bein mer
  • komme ned på beina
    komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
    • partiet kom ned på beina i denne saken også
  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noe
  • med begge beina
    uten forbehold;
    fullt og helt
    • et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
  • med ett bein i hver leir
    med sympatier for begge parter
  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • hele huset var på beina klokka seks
    • frisk etter sykdom
      • være på beina etter en kraftig forkjølelse
    • i gang etter stillstand;
      i virksomhet
      • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå opp med det gale beinet først
    være morgengretten;
    være i dårlig humør
  • stå på egne bein
    klare seg selv;
    være (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • begynne å gå
      • turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
    • legge på sprang
      • tyvene tok beina fatt
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta til beins
    løpe sin vei
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
    • være dårlig til beins;
    • lett til beins;
    • skrøpelig til beins;
    • en fotballspiller som er kjapp til beins;
    • ungdom som er raske til beins
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

filleriste

fillerista

verb

Tyding og bruk

  1. riste (3, 1) hardt, som ein ristar ei fille
    Døme
    • ho tok guten i nakken og fillerista han
  2. i overført tyding: kritisere (1)
    Døme
    • filleriste regjeringa
Artikkelside

vipe

substantiv hokjønn

Opphav

truleg lydord, etter skriket til fuglen

Tyding og bruk

vadefugl av slekta Vanellus med fjørtopp i nakken
Artikkelside

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr ‘tev, smak’

Tyding og bruk

  1. pust (1, ande(drag)
    Døme
    • dra, halde, miste teven;
    • ta teven frå nokon;
    • kjenne teven av noko(n) i nakken
  2. vêr, teft (av vilt)
    Døme
    • få teven av byttet – snuse opp, kome på spor av
  3. (vond) lukt, stank
    Døme
    • illtev;
    • råtev;
    • ein stram, roten tev
Artikkelside

sjingel

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som shingel

Tyding og bruk

kvinnefrisyre frå 1920-åra med kort hår i nakken og på sidene
Artikkelside

ryggrad

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

rad av toler som går frå nakken til halespissen på ryggradsdyr;
i overført tyding:
Døme
  • ryggrada i folkekulturen – det viktigaste, kjernen

Faste uttrykk

  • utan ryggrad
    karakterveik, viljelaus
  • økonomisk ryggrad
    økonomisk evne
Artikkelside

nakkestuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klipping av hår i nakken
Artikkelside

nakkegrop

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avlangt søkk i nakken
Artikkelside

nakkedrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag over nakken
Artikkelside

fortenkt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han var fortenkt og klødde seg i nakken;
  • ho såg fortenkt ut
Artikkelside

fasle 1, fatle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fetill; jamfør fasl

Tyding og bruk

  1. band, reim eller tau (til å ha over aksla og bere etter) på bør, sekk og liknande
  2. band eller tørkle rundt nakken og fram til å bere ein skadd arm i
    Døme
    • gå med armen i fasle
Artikkelside
Side 4 av 5