Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
661 treff
Bokmålsordboka
267
oppslagsord
orasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
oratio
,
orare
‘be, tale’
Betydning og bruk
høytidelig tale
bønn i messe (forut for lesningen av
epistel
(1)
)
Artikkelside
rene ord for pengene
Betydning og bruk
klar tale
;
sannheten
;
Se:
ord
,
penge
,
ren
Artikkelside
ord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orð
;
beslektet
med
latin
verbum
Betydning og bruk
enhet av språklyder
eller
bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
Eksempel
setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem
ord
;
‘framskritt’ er et sammensatt
ord
;
det engelske ordet ‘boy’
;
hun lette etter det rette ordet
;
en mann av få
ord
tekst
(2)
Eksempel
sette ord til en melodi
ordspråk
Eksempel
det er et gammelt
ord
som sier at magen blir mett før øynene
uttrykk
(3)
,
uttalelse
,
utsagn
Eksempel
det var et sant ord
;
det skrevne ordet
;
Guds ord
;
et ord i rett tid
;
jeg gjør hans ord til mine
som etterledd i ord som
bibelord
skriftord
tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
Eksempel
be om
ordet
;
ha
ordet
;
ta
ordet
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Eksempel
ha godt ord på seg
;
han har
ord
på seg for å være bråsint
løfte
(
1
I
, 1)
,
tilsagn
,
forsikring
(1)
Eksempel
gi sitt
ord
på noe
;
det har du mitt
ord
på
;
tro han på hans
ord
;
det har du mitt
ord
for
;
gå fra sitt ord
;
stå ved sitt ord
Faste uttrykk
bevingede ord
(etter
tysk
boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
det siste ordet
ytringen som blir avgjørende i en sak
;
konklusjonen
dommeren har det siste ordet
;
hun lot motparten få det siste ordet
;
det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
for et godt ord
uten større grunn
;
lett
han lyver for et godt ord
før en vet ordet av det
før en får tenkt seg om
vi visste ikke
ordet
av det før ulykken skjedde
føre ordet
være den som taler og bestemmer
gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
ha et ord med i laget
være med og bestemme
ha sine ord i behold
ha dekning for det en har sagt
ikke få ord for seg
ikke få uttrykt det en vil
komme til orde
få anledning til å si noe
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
hun gjentok ord for ord det han sa
ordet er fritt
hvem som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord
;
irettesettelse
russen fikk et pauli ord fra politiet
;
han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
som ordet går
etter det folk sier
ta på ordet
ta bokstavelig det noen sier
;
benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
veie sine ord på gullvekt
være svært varsom med hva en sier
Artikkelside
modulere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘måle’
;
jamfør
modul
Betydning og bruk
gå over fra én toneart til en annen
variere og nyansere tonefall og styrke i tale og sang
brukt som adjektiv:
en modulert stemme
endre en
bærebølge
slik at den kan overføre informasjon som lyd, tegn og bilder
Artikkelside
marmæle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
marmennill
, av
marr
‘hav, sjø’ og
mennill
diminutiv
av
mann
Betydning og bruk
i folketro: liten havmann som kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting
Artikkelside
myndig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mundich
, opprinnelig ‘som har makt’
;
av
gammelhøytysk
munt
‘vern’
Betydning og bruk
som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av
verge
(
1
I)
;
til forskjell fra
mindreårig
og
umyndig
Eksempel
nå
myndig
alder
;
han ble
myndig
i januar
som vitner om makt og autoritet
;
fast
(3)
,
verdig
(2)
,
bestemt
(2)
Eksempel
tale i en
myndig
tone
;
gripe inn med
myndig
hånd
;
en
myndig
leder
brukt som
adverb
:
opptre
myndig
Artikkelside
mæle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mæla
;
av
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
tale
(
2
II
, 1)
,
si
(
3
III
, 1)
Eksempel
han mælte ikke et ord
Faste uttrykk
mæle imot
si imot
;
protestere, innvende
Artikkelside
mæle
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
stemme
(
1
I
, 1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Eksempel
snakke med rustent
mæle
taleevne
i
sammensetninger
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
taleevne
,
stemme
(
1
I
, 1)
,
tale
(
1
I
, 1)
Eksempel
være grov i
målet
system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Eksempel
skrive på
målet
som etterledd i ord som
bokmål
folkemål
morsmål
talemål
særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak
i ord som
giftermål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få ordene fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
kråkemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uforståelig tale
;
tilgjort tale
;
knot
Artikkelside
Nynorskordboka
394
oppslagsord
oll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
olle
(
3
III)
;
høgmælt tale
;
leven
(1)
,
ståk
(1)
Døme
vere ute på oll
Artikkelside
også
,
ogso
adverb
Opphav
norrønt
ok svá
Tyding og bruk
brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna
;
særleg
brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i
;
jamfør
òg
Døme
også
her er det tale om slektskap
;
også
du kan kome
;
dei skulle
også
reise
Artikkelside
tale for
Tyding og bruk
vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
;
Sjå:
tale
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
ovlæte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oflæti
Tyding og bruk
uvanleg mykje tale, bråk, ståk
ovmot
,
hovmod
;
skryt
Artikkelside
oppbyggjeleg
,
oppbyggeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som verkar eller skal verke religiøst kveikjande
Døme
oppbyggjeleg
song og tale
Artikkelside
oppbygging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å byggje opp noko
Døme
organisasjonen er under oppbygging
måte som noko er sett saman eller bygd opp på
;
struktur, bygnad
Døme
studere oppbygginga i hjernen
religiøs, moralsk eller åndeleg styrking
Døme
samvære til oppbygging
religiøs samkome (med bøn, tale og salmesong)
Døme
gå på oppbygging
Artikkelside
oppatt-taking
,
oppattaking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ta noko opp att (i tale, skrift
eller
gjerning)
;
repetisjon
Døme
oppattaking av straffesaker
Artikkelside
umælande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje taler
eller
kan tale
Døme
umælande dyr
;
den umælande massen
Artikkelside
parlando
2
II
adverb
Opphav
av
italiensk
parlare
‘tale’
Tyding og bruk
i musikk: med trykk som liknar vanleg tale
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 40
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100