Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
154 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

utad

adverb

Opphav

av ut og ad (1

Betydning og bruk

mot utsiden, mot omgivelsene, utover
Eksempel
  • ha et godt forhold utad;
  • utad virket hun helt rolig – å se til
Artikkelside

terminus

substantiv hankjønn

Opphav

middelalderlatin ‘begrepsavgrensning, definisjon’; fra latin ‘grense’

Betydning og bruk

  2. tidspunkt som danner en grense

Faste uttrykk

  • terminus ad quem
    tidspunkt som noe regnes til
  • terminus ante quem, ante quem non
    tidspunkt som noe kommer, ikke kommer foran
  • terminus post quem, post quem non
    tidspunkt som noe kommer, ikke kommer etter
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk, påle
    Eksempel
    • grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
    • målstang
      • skuddet gikk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
  2. oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    om løst og fast, i det uendelige
Artikkelside

omvei, omveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som ikke fører rett til målet
    Eksempel
    • ta en omvei rundt fjellet
  2. omstendelig, indirekte framgangsmåte
    Eksempel
    • komme fram til et resultat ad omveier
Artikkelside

fogd

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin (ad)vocatus ‘(til)kalt (som juridisk rådgiver)'; jamfør norrønt fóguti og dansk foged

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lokal betjent hos en lensherre;
    politiembetsmann og skatteoppkrever i et landdistrikt;
  2. i sammensetninger: betegnelse for visse offentlige tjenestemenn
Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Betydning og bruk

  1. står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
    Eksempel
    • falle av hesten;
    • hogge grenene av treet;
    • ikke komme av flekken;
    • gå ut av huset;
    • stå opp av senga;
    • komme ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • komme ut av kontroll
  2. står til betegnelse for opphav
    Eksempel
    • være av samme slekt;
    • abortloven av 1978;
    • ny av året;
    • ha glede av noe;
    • lære av sine feil;
    • et musikkstykke av Edvard Grieg;
    • leie et hus av noen
  3. står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
    Eksempel
    • syk av sorg;
    • klok av skade;
    • gjøre noe av fri vilje;
    • det lysner av dag;
    • melde avbud på grunn av sykdom;
    • være avhengig av andre;
    • av sammenhengen ser vi at …;
    • ha et inntrykk av at …
  4. står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
    Eksempel
    • en ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • være av samme mening;
    • i en fart av 80 km i timen;
    • han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
  5. står til betegnelse for en helhet eller mengde
    Eksempel
    • hver og en av oss;
    • for mye av det gode;
    • penger har jeg nok av;
    • ta sin del av kaka;
    • mange av sakene;
    • i løpet av dagen
  6. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
    Eksempel
    • eieren av gården;
    • være datter av en bonde;
    • sitte ved enden av bordet;
    • summen av to tall;
    • fordelen av å ha erfaring
  8. står til det logiske subjektet i setningen
    Eksempel
    • boka er skrevet av en kjent forfatter;
    • uttrykket er brukt av mange
  9. står til en karakteristikk
    Eksempel
    • en mann av få ord;
    • en målskårer av rang
  10. brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad);
    jamfør ad (1
    Eksempel
    • han er sin far opp av dage;
    • én av gangen
  11. brukt i uttrykk for mengde
    Eksempel
    • ni av ti ganger;
    • ha bilen full av tyvegods
  12. står til noe eller noen som blir formål for handling
    Eksempel
    • fredning av kulturminner;
    • han gjorde narr av henne
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
    Eksempel
    • være redd av seg;
    • de var triste og ute av seg
  14. står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
    Eksempel
    • en thriller av en håndballkamp;
    • et råskinn av en langrennsløper
  15. brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna;
    jamfør av sted
    Eksempel
    • veien bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vike av fra den rette veien;
    • legge av penger
  16. brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • gå av bussen;
    • ta av seg skoene;
    • skille seg av med noe;
    • skrive av noe
  17. brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
    Eksempel
    • slå av radioen;
    • skru av lyden på fjernsynet
  18. brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
    Eksempel
    • blomstre av;
    • stilne av;
    • fyre av et gevær;
    • det blir ingenting av det

Faste uttrykk

  • av og til
    nå og da, til sine tider
  • av seg selv
    ved egen kraft
    • dette kommer til å gå av seg selv
  • fra ___ av
    i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
    • fra morgenen av;
    • fra nå av
Artikkelside

avis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

aviˊs

Opphav

fra fransk ‘mening, melding’; av latin ad ‘til’ og visum ‘syn, tanke’

Betydning og bruk

  1. regelmessig publikasjon som inneholder aktuelle saker og nyheter;
    Eksempel
    • holde en avis;
    • det stod i avisen i går;
    • lese aviser på nettet
  2. økonomisk foretak som utgir en avis (1)
    Eksempel
    • grunnlegge en avis
  3. lokale der en avis (2) holder til
    Eksempel
    • klassen besøkte avisen

Faste uttrykk

  • komme i avisen
    bli omtalt i avisen
Artikkelside

avertere

verb

Uttale

averteˊre

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘vende seg til, imot’, av ad ‘til’ og vertere ‘vende’

Betydning og bruk

kunngjøre ved annonse;
Eksempel
  • avertere i avisen;
  • avertere etter hus;
  • stillingen er avertert ledig
Artikkelside

attrahere

verb

Opphav

latin av ad ‘til’ og trahere ‘dra’

Betydning og bruk

dra til seg;
Artikkelside

attestere

verb

Opphav

fra latin av ad ‘til’ og testari ‘vitne’

Betydning og bruk

bekrefte (skriftlig)
Eksempel
  • attestere en avskrift
Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

assessor

substantiv hankjønn

Uttale

asesˊsor

Opphav

frå latin ‘attmedsitjar’, av ad ‘til’ og sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

eldre nemning for domar (1)
Artikkelside

arrivere

arrivera

verb

Uttale

ariveˊre

Opphav

av fransk arriver opphavleg ‘lande’; av latin ad ‘til’ og ripa ‘kyst’

Tyding og bruk

kome (til ein stad)
Artikkelside

arrestere

arrestera

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk arester ‘fasthalde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli att’

Tyding og bruk

  1. setje fast, fengsle (1) mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
    Døme
    • arrestere ein mistenkt;
    • bli arrestert for fyll
  2. syne at noko ikkje er rett
    Døme
    • arrestere ein påstand;
    • debattanten vart arrestert av ordstyraren
Artikkelside

assonans

substantiv hankjønn

Uttale

asonanˊs; asonanˊgs

Opphav

av latin assonare ‘klinge med’ av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

Tyding og bruk

ufullkome rim der berre vokalane eller konsonantane er like, til dømes i ord – ost eller krims – krams;
Artikkelside

apportere

apportera

verb

Uttale

aporteˊre

Opphav

gjennom fransk; frå latin ad ‘til’ og portare ‘bere’

Tyding og bruk

om hund: hente skote vilt eller kasta gjenstand tilbake til eigaren sin
Artikkelside

applisere

applisera

verb

Uttale

apliseˊre

Opphav

av latin applicare, av ad ‘til’ og plicare ‘bøye’

Tyding og bruk

måte (3, 1) til, tilpasse, bruke
Døme
  • disse kriteria er vanskelege å applisere i praksis
Artikkelside

appetitt

substantiv hankjønn

Uttale

apetitˊt

Opphav

gjennom fransk; frå latin appetitus ‘attrå’, av appetere av ad ‘til’ og petere ‘søkje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha god appetitt;
    • miste appetitten
  2. i overført tyding: lyst, hug (1
    Døme
    • ha appetitt på livet
Artikkelside

appellere

appellera

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

frå latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon med oppmoding, bøn om medhald
    Døme
    • appellere til alle gode krefter
  2. Døme
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til kjenslene
  3. i jus: anke (2, 4);
    jamfør appell (3)
    Døme
    • appellere til retten
Artikkelside

appartement

substantiv inkjekjønn

Uttale

apartemanˊg

Opphav

gjennom fransk; frå latin ad ‘til’ og partire ‘dele’

Tyding og bruk

Artikkelside

apparisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aparisjoˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ad ‘til’ og parere ‘syne seg’

Tyding og bruk

ytre utsjånad;
Døme
  • den sceniske apparisjonen hennar gjer framføringa endå betre
Artikkelside
Side 4 av 9