Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

våg 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av våge

Betydning og bruk

det å våge;
Artikkelside

vovet

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av foreldet vove ‘våge’

Betydning og bruk

jamfør våge
Eksempel
  • en vovet påstand;
  • vovede historier
Artikkelside

vedde

verb

Opphav

norrønt veðja

Betydning og bruk

satse (penger eller lignende), våge;
gjøre veddemål
Eksempel
  • vedde med en om noe;
  • skal vi vedde?
  • vedde 100 kr på noe;
  • vedde ti mot en;
  • vedde på at en har rett
Artikkelside

utpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. ute på
    Eksempel
    • sitte utpå vollen;
    • ligge utpå fjorden og fiske
    • som adverb: om bevegelse:
      • våge seg for langt utpå – også: framsette mer enn en har dekning for
  2. senere på
    Eksempel
    • utpå dagen, høsten
Artikkelside

understå

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

refleksivt: våge, driste
Eksempel
  • understå seg til noe
Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, betydning 1 fra tysk

Betydning og bruk

  1. gi trøst
    Eksempel
    • hun trøstet dem så godt hun kunne
    • refleksivt:
      • enken trøstet seg fort med en annen
    • i utrop:
      • trøste og bære (meg) så rasende han ble!
  2. refleksivt: ha mot på, våge
    Eksempel
    • han trøstet seg ikke til å forsøke engang
Artikkelside

tore 2, tørre 2

verb

Opphav

norrønt þora

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt;
    • hun torde ikke svare;
    • bare gjør det om du tør;
    • de torde ikke forstyrre henne;
    • hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
    • (ikke) tore å gjøre noe
  2. sjelden: kunne (kanskje)
    Eksempel
    • det torde være flere som kommer
Artikkelside

sprang

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre et sprang fram på golvet;
    • høydesprang, lengdesprang, stavsprang
    • i overført betydning:
      • nå gjør vi et sprang fra 1850 til 1880;
      • tankesprang – utelatelse av et logisk mellomledd;
      • våge spranget – ta det avgjørende skritt
  2. Eksempel
    • legge, sette på sprang;
    • komme i fullt sprang;
    • ta en på spranget – innhente ved å løpe

Faste uttrykk

  • stå på sprang, spranget
    være ferdig til
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. dyrehud (med eller uten hår)
    Eksempel
    • hansker av ekte skinn;
    • en kåpe av minkskinn;
    • reveskinn, saueskinn
    • menneskehud
      • våge skinnet;
      • løpe som et pisket skinn – ha det svært travelt;
      • bli våt til skinnet
  2. hud, hinne på frukt, bær og lignende
  3. Eksempel
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen
  • holde seg i skinnet
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    helt utmagret
Artikkelside

sjanse 2

verb

Betydning og bruk

ta en sjanse, våge
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

setje på spel

Tyding og bruk

Sjå: spel
Artikkelside

yppe seg

Tyding og bruk

refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
òg: vise seg;
Sjå: yppe
Døme
  • yppe seg mot herren sin;
  • han tok til å yppe seg politisk òg;
  • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside

driste seg

Tyding og bruk

ha mot til å flytte seg i ei retning;
Sjå: driste
Døme
  • driste seg ut i kulda;
  • vi drista oss bort til kakebordet;
  • driste seg frampå med meiningane sine
Artikkelside

på von og våge

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: våge
Artikkelside

hugstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha hugstyrke til å våge noko
Artikkelside

hækje

hækja

verb

Opphav

av hæken

Tyding og bruk

  1. vere hæken, grådig
  2. Døme
    • hækje seg (til noko)

Faste uttrykk

  • hækje seg fram
    våge seg (varsamt) fram
Artikkelside

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardere
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til
Artikkelside

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
    òg: vise seg
    • yppe seg mot herren sin;
    • han tok til å yppe seg politisk òg;
    • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside

vågnad

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

  1. det at ein vågar noko;
    tiltak der ein set noko på spel
  2. ansvar, fare med å våge noko;
    Døme
    • ta vågnaden på seg;
    • på eigen vågnad
Artikkelside

våging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 3 av 6