Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

drikke ut

Betydning og bruk

tømme glasset eller lignende;
Se: ut
Artikkelside

tømme seg

Betydning og bruk

kvitte seg med mage- eller tarminnhold;
Se: tømme
Artikkelside

tre av på naturens vegne

Betydning og bruk

eufemistisk: late vannet, tømme tarmen;
Se: vegne
Artikkelside

bånnski

interjeksjon

Betydning og bruk

utrop som oppfordrer til å tømme glasset helt til bunnen
Eksempel
  • skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'
Artikkelside

øse 4, ause 2

verb

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. ta opp væske eller løs masse med øse (4, 1) eller lignende
    Eksempel
    • øse opp suppe;
    • øse vann over barnets hode i dåpen
  2. tømme (særlig for vann);
    Eksempel
    • øse båten
  3. Eksempel
    • regnet øste ned;
    • det øser og pøser
  4. i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd);
    jamfør utøse
    Eksempel
    • øse frustrasjonen ut av seg
  5. i overført betydning: ta for seg;
    gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder);
    bruke
    Eksempel
    • ha rike kilder å øse av;
    • øse på med ny kunnskap;
    • øse ut penger
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
  4. i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;
    sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast
Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
    Eksempel
    • skamme seg, glede seg på deres vegne – i deres sted;
    • på egne og andres vegne – for seg selv og andre;
    • tale på sin manns vegne

Faste uttrykk

  • alle vegne
    overalt, i alle retninger
    • se fjell alle vegne
  • på vegne av
    som representant for andre
    • takke på vegne av bygdefolket
  • tre av på naturens vegne
    eufemistisk: late vannet, tømme tarmen
Artikkelside

vask

substantiv hankjønn

Opphav

av vaske

Betydning og bruk

  1. det å vaske, vasking
    Eksempel
    • golvvask;
    • tøy som tåler vask;
    • stoffet farger av i vask;
    • bilen trenger vask;
    • skjorta er til vask
  2. noe som blir vasket på én gang;
    vasketøy, klesvask (2)
    Eksempel
    • oppvask, klesvask;
    • skylle og henge opp vasken
  3. Eksempel
    • tømme kaffegrut i vasken

Faste uttrykk

  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken
Artikkelside

utlade

verb

Betydning og bruk

  1. mest i fysikk: (delvis) tømme for elektrisitet, lade ut
    Eksempel
    • utlade et batteri
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et utladet batteri
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut og inn hos noen
    være stadig gjest hos (noen)
  • gå ut
    også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    ha et godt, sunt utseende
  • vite verken ut eller inn
    ikke ha noen utvei, se vite
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

giftbeger

substantiv inkjekjønn

giftbekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

beger med giftig drikk
Døme
  • tømme giftbegeret
Artikkelside

bånnski

interjeksjon

Tyding og bruk

utrop som oppmodar om å tømme glaset heilt til botnen
Døme
  • skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. reinske, få or vegen, fjerne;
    Døme
    • rydje loftet for mus, plassen for folk;
    • rydje i hagen om våren – rake lauv osv.;
    • rydje kvister av treet – hogge, skjere
    • i overført tyding:
      • rydje bort all tvil
  2. gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp);
    Døme
    • rydje låven;
    • rydje i stova, på hybelen;
    • rydje av bordet
  3. bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke;
    Døme
    • rydje veg – brøyte;
    • rydje ny jord;
    • rydje seg ein buplass

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
    sanere
  • rydje or vegen
    drepe (nokon)
  • rydje ut
    gjere ende på, tyne
Artikkelside

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet – tømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utor – tape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd
Artikkelside

tippe 3

tippa

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. skråstille (for å tømme)
    Døme
    • tippe jordlasset
  2. Døme
    • bilen tippa over
Artikkelside

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa, tyding 1 frå lågtysk tappen; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. la væske eller gass renne, strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande (ved å opne tapp (1), spuns, kran og liknande);
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • tappe vatn i karet;
    • tappe ned innsjøen;
    • tappe for blod;
    • tappe batteriet for straum
    • òg i overført tyding:
      • bygda blir tappa for ungdom
  2. hemmeleg avlytte
    Døme
    • tappe telefonen
    • kople seg utan løyve inn på andre sine edb-anlegg for å utnytte data
      • tappe eit edb-anlegg
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. føye saman, feste til kvarandre to trestykke ved å skjere eller dreie til ein tapp (4) på det eine stykket som svarer til eit hol i det andre;
Artikkelside

søppeltømming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tømme søppel
Artikkelside

søppel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med sope

Tyding og bruk

  1. avfall (frå hushaldet);
    Døme
    • køyre, tømme søppel
  2. Døme
    • filmen er berre noko søppel
Artikkelside

sukke 3

sukka

verb

Opphav

samanheng med svakke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det sukkar rundt skoa
  2. kaste, tømme snøgt
    Døme
    • sukke vatnet oppi gryta
  3. djerve seg, våge
    Døme
    • sukke til å kjøpe nytt hus

Faste uttrykk

  • sukke til
    slå til (nokon)
Artikkelside
Side 3 av 5