Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
springe fram
Betydning og bruk
også: rage fram, stikke ut
;
Se:
springe
Artikkelside
for bare livet
Betydning og bruk
av all kraft
;
Se:
bar
Eksempel
springe for bare livet
Artikkelside
stryke på dør
Betydning og bruk
springe ut av huset
;
Se:
dør
Eksempel
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
Artikkelside
galoppere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
trolig
av
germansk
‘løpe vel’
Betydning og bruk
springe i
galopp
(1)
Eksempel
hesten galopperer
ri i galopp
Eksempel
rytterne galopperte forbi
bevege seg hurtig
;
fare av gårde
Eksempel
hjertet galopperte vilt
i overført betydning
: utvikle seg fort
Eksempel
utviklingen galopperer i feil retning
brukt som
adjektiv
galopperende
boligpriser
;
utviklingen skjer i et galopperende tempo
Artikkelside
øye
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
øje
;
norrønt
auga
Betydning og bruk
sanseorgan
for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
Eksempel
ha vondt i
øyet
;
åpne øynene
;
ha rødsprengte øyne
;
få tårer i øynene
;
være blind på det ene
øyet
;
hun hadde store, brune øyne
synsevne,
synssans
Eksempel
ha gode, dårlige øyne
uttrykk i øynene
Eksempel
melankolske øyne
;
livlige øyne
;
en artist med glimt i øyet
;
han har så snille øyne
blikk
(
1
I)
Eksempel
så langt
øyet
kan nå
;
ikke få øynene fra
;
deres øyne møttes
oppfatning, synsmåte
Eksempel
være viktig i egne øyne
;
en viktig sak i noens øyne
;
et positivt resultat sett med norske øyne
;
se en sak med nye øyne
merke eller flekk som ligner et
øye
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørøye
Eksempel
øynene på en potet
;
terningen viste fem øyne
åpning
(2)
,
hull
(
1
I
, 1)
;
jamfør
nåløye
og
kuøye
Eksempel
en nål med stort øye
;
øyet
på en kvernstein
;
stormens øye
Faste uttrykk
blått øye
blått merke rundt øyet (etter slag
eller lignende
)
det onde øyet
blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker
eller
dyr
beskytte seg mot det onde øyet
;
kaste det onde øyet på noen
falle i øynene
være påfallende
få øye på
oppdage, se
få øynene opp for
bli klar over
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha et godt øye til
ha positive følelser for
;
like (noen) svært godt
ha for øye
ha planer om
;
ha til hensikt
;
være bevisst på
bare ha ett mål for øye
;
ha barnets beste for øye
ha øye for
ha sans for
;
ha oppmerksomheten rettet mot
ha øynene med seg
være
årvåken
holde øye med
passe på
;
følge med på
holde øye med bagasjen
;
holde øye med hva som skjer
ikke noe for øyet
lite pen
ikke tro sine egne øyne
være svært overrasket
ikke ville se for sine øyne
ikke ville møte
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
med åpne øyne
med bevissthet om hva man gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
se noe i øynene
være forberedt på noe
;
innse
se nederlaget i øynene
se noen i øynene
møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
ikke våge å se folk i øynene
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene
;
språket i romanen springer oss i øynene
ta til seg øynene
flytte blikket bort fra (noe)
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne
øye for øye, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside
ærend
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
erendi
Betydning og bruk
budskap
;
verv
(
2
II)
,
oppdrag
Eksempel
utføre et
ærend
;
ha
ærend
til en
tur for å utføre et oppdrag
Eksempel
springe
ærender
for en
;
gjøre seg
ærend
til en
–
finne et påskudd for å besøke en
Faste uttrykk
ens ærend
(gå, komme) utelukkende for én ting
Artikkelside
synonym
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
synonym
(
2
II)
Betydning og bruk
ord med samme
eller
nesten samme betydning som et annet ord
Eksempel
‘løpe’ og ‘springe’ kaller vi
synonymer
Artikkelside
sprunge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
springe
Betydning og bruk
sprekk
,
revne
(
1
I
, 2)
Artikkelside
spring
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
springe
Betydning og bruk
foreldet
: sprang, vanlig i
sammensetninger
som:
Eksempel
fram
spring
, krum
spring
, ut
spring
Artikkelside
sprette
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spretta
Betydning og bruk
hoppe
(
2
II)
,
fare
(
2
II)
,
fyke
Eksempel
sprette
fram på golvet, opp av stolen
;
fisken
spretter
;
knappene spratt ut av jakka
;
det var så vondt at tårene spratt
som
adverb
i
presens partisipp
:
sprettende
kaldt
springe ut, spire
Eksempel
løvet
spretter
(ut)
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
spirende og
sprettende
liv
stå opp,
renne
(
2
II
, 2)
Eksempel
sola
spretter
Artikkelside
Nynorskordboka
112
oppslagsord
milevis
adverb
Tyding og bruk
i ein eller fleire mil
;
svært langt
Døme
springe milevis
Artikkelside
elge
elga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå
eller
springe med lange steg som ein elg
Døme
ho elga av garde føre dei andre
Faste uttrykk
elge seg inn/innpå
trengje seg innpå, leggje an på
Artikkelside
maraton
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kortord for
maratonløp
Døme
springe maraton
i overført tyding: noko som går føre seg over lang tid
Døme
kommunestyremøtet vart ein maraton
Artikkelside
klengje
3
III
,
klenge
3
III
klengja, klenga
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
klengen
, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’
Tyding og bruk
tørke kongler så dei slepper frøa
Døme
klengje
ut frøet
Artikkelside
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kure´r
Opphav
av
fransk
, av
courir
‘springe’
;
samanheng med
kurant
(
2
II)
Tyding og bruk
person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre
;
ilbod
(1)
,
snøggbod
Døme
dei sende brevet med kurer
;
kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside
kurant
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
;
av
latin
currere
‘springe, laupe’
Tyding og bruk
gangbar
mynt
;
gjeldande betalingsmiddel
Døme
kurante pengar
vanleg
(1)
;
gjengs
, enkel
Døme
dette ei heilt kurant løysing på saka
;
orda er heilt kurante
Artikkelside
ledig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðugr
‘fri, uhindra’
,
i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå
tysk
;
av
ledd
Tyding og bruk
mjuk, smidig
;
ledug
(1)
Døme
vere ledig som ein katt
;
ledige klede
;
skrive i ein enkel og ledig stil
brukt som adverb:
springe lett og ledig
som ikkje har eller er prega av arbeid
;
ubunden av plikter
eller liknande
;
ledug
(2)
Døme
ei ledig stund
;
det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
ikkje oppteken, ikkje i bruk
Døme
ein ledig parkeringsplass
;
ledige stillingar
;
det er ledige plassar i barnehagen
;
maskinen har ledig kapasitet
Faste uttrykk
gå ledig
vere utan arbeid
ho gjekk ledig i fire månader
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
Artikkelside
kute
kuta
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘gå bøygd’
Tyding og bruk
renne av stad
;
springe
;
gå raskt
Døme
kute av stad
Artikkelside
konkurrere
konkurrera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
concurrere
‘springe, strøyme saman’
Tyding og bruk
kappast
om å vinne ein
konkurranse
(1)
;
tevle
(1)
Døme
konkurrere om førsteplassen
;
konkurrere med nokon
;
mange liker å konkurrere og prestere
brukt som adjektiv:
konkurrerande lag
gå inn for å vere
konkurransedyktig
på ein marknad
Døme
konkurrere om kundane
brukt som adjektiv:
konkurrerande bedrifter
Faste uttrykk
konkurrere på noko
bruke noko som
konkurransefortrinn
konkurrere på pris
;
dei bør konkurrere på kvalitet og vareutval
konkurrere ut
vinne over
konkurrentar
nye store kjeder kan konkurrere ut eksisterande verksemder
trengje unna
raudrev kan konkurrere ut fjellreven
Artikkelside
for
4
IV
,
fór
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
fort
(
2
II)
Tyding og bruk
med høg fart
;
snar
(
2
II)
,
snøgg
brukt som adverb
gå forare
;
springe forare og forare
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100