Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkr
Betydning og bruk
murrende smerte
Eksempel
hode
verk
, tann
verk
;
ha
verk
i hodet, kneet
betennelse
,
materie
Eksempel
få
verk
i såret
;
klemme ut
verken
byll
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
;
slik væske i mer
eller
mindre uren tilstand
Eksempel
rent
vann
;
bløtt, hardt
vann
–
vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i
;
et glass
vann
;
sitte på
vann
og brød
–
se
brød
;
vaske i flere
vann
;
gå over bekken etter
vann
–
se
bekk
;
skvette
vann
på gåsa
–
se
gås
;
få
vann
på mølla
–
se
mølle
;
gå for lut og kaldt
vann
–
se
lut
(
1
I)
;
mye
vann
har rent i havet siden …
–
det er lenge siden …
som etterledd i ord som
mineralvann
sukkervann
samling av
vann
(
1
I
, 1)
i naturen
Eksempel
dypt, grunt
vann
;
falle i
vannet
;
trå
vannet
;
sette båten på
vannet
;
20 °C i
vannet
;
svømme under
vannet
–
under overflaten
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av fjorder og
vann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
fostervann
vannet
er gått
Faste uttrykk
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
gå i vannet
dumme seg ut
holde hodet over vannet
(så vidt) greie seg
late vannet
urinere
legge inn vann
legge inn vannledning
på dypt vann
i overført betydning
: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
slå kaldt vann i blodet på
dempe begeistringen, opphisselsen
eller lignende
hos (noen)
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside
skrubbe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
egentlig
‘bevege seg bortover noe ujevnt’,
beslektet
med
eldre
dansk
skrub
‘ujevnhet’
Betydning og bruk
skure, gni hardt
Eksempel
skrubbe
golvet
;
skrubbe
en på ryggen
;
skrubbe
med beina
–
for å bremse en kjelke
eller lignende
refleksivt
:
skrubbe
seg på kneet
tukte
,
irettesette
Artikkelside
skank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skankr
;
beslektet
med
skinke
Betydning og bruk
delen mellom kneet og hasen på baklemmene hos dyr
bein
(
1
I
, 4)
på menneske
Artikkelside
ese
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ase
;
gjære
(
2
II)
og
jest
Betydning og bruk
svelle
,
heve
(1)
;
gjære
(
2
II
, 1)
;
syde, bruse
Eksempel
deigen eser
i overført betydning: svulme opp, bli større
Eksempel
kostnadene eser
;
kneet este veldig etter fallet
være i bevegelse eller uro
;
jamfør
gjære
(
2
II
, 3)
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II)
paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II)
kroppen eser ut
;
storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside
blø
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blǿða
;
beslektet med
blod
Betydning og bruk
miste blod
;
lide blodtap
Eksempel
blø fra hodet
;
blø på kneet
;
blø
neseblod
;
blø i hjel
;
han blødde kraftig
skille ut blod
Eksempel
såret
blør
;
det blødde fra et kutt over øyet
brukt som
adjektiv
blødende magesår
skille ut væske eller farge
Eksempel
treet
blør
;
dongeribuksa blør
brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
Eksempel
med blødende hjerte
;
mitt hjerte blødde for henne
i overført betydning
: unngjelde, svi
Eksempel
dette kommer du til å få
blø
for!
i overført betydning
: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier
eller lignende
Eksempel
regjeringspartiene blør
brukt poetisk: lyse rødt
Eksempel
himmelen blør
Artikkelside
amputere
verb
Vis bøyning
Uttale
amputeˊre
Opphav
av
latin
amputare
, av
ambi
‘omkring’ og
putare
‘skjære bort’
Betydning og bruk
foreta amputasjon (av)
Eksempel
det ble nødvendig å
amputere
;
amputere
det ene beinet under kneet
i overført betydning
: beskjære, ta bort, gjøre innhogg i
Eksempel
amputere
et budsjett
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
en amputert teaterforestilling
;
turen ble amputert av dårlig vær
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
ride ranke
Tyding og bruk
om barn: ri på kneet
;
Sjå:
ranke
Artikkelside
hyfse
hyfsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
hufse
Tyding og bruk
lyfte opp og ned
;
huske
(
2
II
, 1)
Døme
hyfse barnet på kneet
gjere vippande rørsler
;
hufse
(1)
Døme
hyfse og danse
;
hyfse på seg
slengje
Døme
hyfse på seg kleda
Faste uttrykk
hyfse seg
lette seg opp, hoppe opp
karane hyfser seg for å få varme i kroppen
Artikkelside
huske
2
II
huska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
husse
;
truleg lydord
Tyding og bruk
føre jamt opp og ned
;
halde i voggande rørsle
;
gynge
(
2
II
, 1)
Døme
huske barnet på kneet
;
huske seg
vere i rørsle opp og ned
;
røre seg opp og ned
;
disse
(
1
I)
Døme
myra huskar under oss
;
båten huska stygt i bølgjene
;
huske opp og ned
Artikkelside
hanglete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje heilt god
;
dårleg, skranten, uvel
Døme
kneet er litt hanglete etter fjellturen
;
ho har vore hanglete i fleire dagar
Artikkelside
hase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
;
jamfør
norrønt
hásin
f
‘hælsene’
Tyding og bruk
på hovdyr: leddsamband
eller
kne (med bein og sener) mellom underlår og fotrot
på menneske: bakside av kneet
;
knehase
Artikkelside
vippe
3
III
vippa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vibrere
Tyding og bruk
bikke
(2)
, svinge (røre seg) opp og ned (att og fram)
Døme
sitje og vippe med foten over kneet
;
bilen vippa rundt i svingen
;
det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
;
det vippar
–
lyset kjem og går
bikke
(1)
,
tuppe
(
2
II)
Døme
vippe ein sau rundt på ryggen
;
vippe ballen over målmannen og i mål
;
vippe av pinnen
–
slå ut, trengje unna (ein konkurrent )
Faste uttrykk
vippe pinne
ein barneleik
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkr
Tyding og bruk
murrande smerte
Døme
hovudverk
;
tannverk
;
ha verk i hovudet, kneet
i
overført tyding
:
kval
(
2
II)
liggje i verk og vande
svoll
,
byll
betennelse
;
materie
(3)
;
våg
(
4
IV)
Døme
få verk i såret
;
klemme ut verken
Artikkelside
skrubbe
2
II
skrubba
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
hrjúfr
‘knudrete, ru’
Tyding og bruk
gni hardt, skure
Døme
skrubbe golvet
;
skrubbe ein på ryggen
refleksivt
:
skrubbe seg på kneet
;
skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
refse, skjenne på, tukte
Artikkelside
skramme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skráma
‘øks’
;
samanheng
med
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
flengje
(
1
I)
,
rift
,
ripe
(
2
II)
;
skrubbsår
Døme
falle og få ei
skramme
på kneet
;
kome frå ulykka utan ei
skramme
Artikkelside
forsterking
,
forsterkning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som forsterkar
Døme
buksa har
forsterking
på kneet
i
fleirtal
: hjelpetroppar,
støtte
(
1
I)
Døme
sende
forsterkingar
til fronten
;
ha behov for forsterkingar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100