Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Betydning og bruk

  1. murrende smerte
    Eksempel
    • hodeverk, tannverk;
    • ha verk i hodet, kneet
  2. Eksempel
    • verk i såret;
    • klemme ut verken

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vannvann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brødse brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vannse bekk;
    • skvette vann på gåsase gås;
    • vann på møllase mølle;
    • gå for lut og kaldt vannse lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden …det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannetunder overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    dumme seg ut
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    urinere
  • legge inn vann
    legge inn vannledning
  • på dypt vann
    i overført betydning: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselseneller lignendehos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet

skrubbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’

Betydning og bruk

  1. skure, gni hardt
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe en på ryggen;
    • skrubbe med beinafor å bremse en kjelke eller lignende
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet

skank

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skankr; beslektet med skinke

Betydning og bruk

  1. delen mellom kneet og hasen på baklemmene hos dyr
  2. bein (1, 4) på menneske

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære (2 og jest

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • deigen eser
  2. i overført betydning: svulme opp, bli større
    Eksempel
    • kostnadene eser;
    • kneet este veldig etter fallet
  3. være i bevegelse eller uro;

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • kroppen eser ut;
    • storbyene eser ut i rekordfart

blø

verb

Opphav

norrønt blǿða; beslektet med blod

Betydning og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Eksempel
    • blø fra hodet;
    • blø på kneet;
    • blø neseblod;
    • blø i hjel;
    • han blødde kraftig
  2. skille ut blod
    Eksempel
    • såret blør;
    • det blødde fra et kutt over øyet
    • brukt som adjektiv
      • blødende magesår
  3. skille ut væske eller farge
    Eksempel
    • treet blør;
    • dongeribuksa blør
  4. brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
    Eksempel
    • med blødende hjerte;
    • mitt hjerte blødde for henne
  5. i overført betydning: unngjelde, svi
    Eksempel
    • dette kommer du til å få blø for!
  6. i overført betydning: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier eller lignende
    Eksempel
    • regjeringspartiene blør
  7. brukt poetisk: lyse rødt
    Eksempel
    • himmelen blør

amputere

verb

Uttale

amputeˊre

Opphav

av latin amputare, av ambi ‘omkring’ og putare ‘skjære bort’

Betydning og bruk

  1. foreta amputasjon (av)
    Eksempel
    • det ble nødvendig å amputere;
    • amputere det ene beinet under kneet
  2. i overført betydning: beskjære, ta bort, gjøre innhogg i
    Eksempel
    • amputere et budsjett
    • som adjektiv i perfektum partisipp
      • en amputert teaterforestilling;
      • turen ble amputert av dårlig vær

Nynorskordboka 32 oppslagsord

ride ranke

Tyding og bruk

om barn: ri på kneet;
Sjå: ranke

hyfse

hyfsa

verb

Opphav

av hufse

Tyding og bruk

  1. lyfte opp og ned;
    Døme
    • hyfse barnet på kneet
  2. gjere vippande rørsler;
    Døme
    • hyfse og danse;
    • hyfse på seg
  3. Døme
    • hyfse på seg kleda

Faste uttrykk

  • hyfse seg
    lette seg opp, hoppe opp
    • karane hyfser seg for å få varme i kroppen

huske 2

huska

verb

Opphav

samanheng med husse; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. føre jamt opp og ned;
    halde i voggande rørsle;
    Døme
    • huske barnet på kneet;
    • huske seg
  2. vere i rørsle opp og ned;
    røre seg opp og ned;
    Døme
    • myra huskar under oss;
    • båten huska stygt i bølgjene;
    • huske opp og ned

hanglete

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje heilt god;
dårleg, skranten, uvel
Døme
  • kneet er litt hanglete etter fjellturen;
  • ho har vore hanglete i fleire dagar

hase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; jamfør norrønt hásin f ‘hælsene’

Tyding og bruk

  1. på hovdyr: leddsamband eller kne (med bein og sener) mellom underlår og fotrot
  2. på menneske: bakside av kneet;

vippe 3

vippa

verb

Opphav

samanheng med vibrere

Tyding og bruk

  1. bikke (2), svinge (røre seg) opp og ned (att og fram)
    Døme
    • sitje og vippe med foten over kneet;
    • bilen vippa rundt i svingen;
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal;
    • det vipparlyset kjem og går
  2. Døme
    • vippe ein sau rundt på ryggen;
    • vippe ballen over målmannen og i mål;
    • vippe av pinnenslå ut, trengje unna (ein konkurrent )

Faste uttrykk

  • vippe pinne
    ein barneleik

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • hovudverk;
    • tannverk;
    • ha verk i hovudet, kneet
    • i overført tyding: kval (2
      • liggje i verk og vande
  2. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt, skure
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe ein på ryggen
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet;
      • skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
  2. refse, skjenne på, tukte

skramme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skráma ‘øks’; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

Døme
  • falle og få ei skramme på kneet;
  • kome frå ulykka utan ei skramme

forsterking, forsterkning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som forsterkar
    Døme
    • buksa har forsterking på kneet
  2. i fleirtal: hjelpetroppar, støtte (1
    Døme
    • sende forsterkingar til fronten;
    • ha behov for forsterkingar