Nynorskordboka
hyfse
hyfsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyfsaå hyfse | hyfsarhyfser | hyfste | har hyfst | hyfs! |
| hyfsar | hyfsa | har hyfsa | hyfs!hyfsa!hyfse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hyfst + substantiv | hyfst + substantiv | den/det hyfste + substantiv | hyfste + substantiv | hyfsande |
| hyfsa + substantiv | hyfsa + substantiv | den/det hyfsa + substantiv | hyfsa + substantiv | |
Opphav
av hufseTyding og bruk
- lyfte opp og ned;
Døme
- hyfse barnet på kneet
- gjere vippande rørsler;
Døme
- hyfse og danse;
- hyfse på seg
Døme
- hyfse på seg kleda
Faste uttrykk
- hyfse seglette seg opp, hoppe opp
- karane hyfser seg for å få varme i kroppen