Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Betydning og bruk

  1. små, harde korn av forvitrede bergarter
    Eksempel
    • betong lages av sand og sement;
    • tallrik som sand i havet1. Mos 32,12
  2. sandstrekning, sandstrand;
    særlig i stedsnavn
    Eksempel
    • Hamresanden, Sjøsanden

Faste uttrykk

  • løpe ut i sanden
    ikke føre til noe
  • sand i maskineriet
    noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
  • strø sand på
    passivt godkjenne det som andre har bestemt

desavuere

verb

Opphav

av fransk des- og avouer ‘være ved, godkjenne’

Betydning og bruk

ta avstand fra;
ikke ta hensyn til;
Eksempel
  • desavuere et vedtak;
  • kjenne seg desavuert av sjefen sin

billige

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘anse for rimelig’

Betydning og bruk

bifalle, godkjenne;
motsatt misbillige
Eksempel
  • jeg billiger det ikke

bifalle

verb

Opphav

av lavtysk vallen ‘falle tett ved, slutte seg til’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slik framgangsmåte kan vi ikke bifalle;
  • hun nikket bifallende

autorisere

verb

Uttale

æutoriseˊre

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

godkjenne (noe til bruk eller noen til å utøve et yrke);
Eksempel
  • autorisere helsepersonell

anta

verb

Opphav

fra tysk ‘ta til seg’

Betydning og bruk

  1. formode, gå ut fra
    Eksempel
    • jeg antar at hun har reist;
    • det er grunn til å anta at …;
    • funnene er langt eldre enn først antatt;
    • jeg skulle anta at hun er rundt 40;
    • la oss anta at du har rett;
    • han antas å være død
  2. Eksempel
    • antatt en bok;
    • få et teaterstykke antatt til oppførelse
  3. få (en viss karakter)
    Eksempel
    • anta et preg av komikk;
    • saken antok etter hvert store dimensjoner;
    • anta en fastere form

akseptere

verb

Uttale

aksepteˊre

Opphav

av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør aksept

Betydning og bruk

  1. gå med på;
    Eksempel
    • akseptere vilkårene;
    • akseptere et tilbud;
    • en ordning som alle parter kan akseptere;
    • akseptere sin skjebne;
    • ikke bli akseptert av klassekameratene
  2. skrive navnet sitt på en veksel (1) og dermed binde seg til å betale
    Eksempel
    • nekte å akseptere vekselen

aksept

substantiv hankjønn

Uttale

aksepˊt

Opphav

av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’

Betydning og bruk

  1. godtaking (av tilbud, forslag, tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • gi sin aksept;
    • få aksept for forslaget
  2. påskrift på veksel (1) som binder påskriveren til å betale på forfallsdagen
    Eksempel
    • nekte aksept
  3. akseptert veksel (1)

adoptere

verb

Uttale

adopteˊre

Opphav

av latin adoptare, av ad ‘til’ og optare ‘velge’

Betydning og bruk

  1. ta til seg som sitt eget barn
    Eksempel
    • søke om å adoptere et barn
  2. ta opp, godkjenne
    Eksempel
    • adoptere et forslag

Faste uttrykk

  • adoptere bort
    gi fra seg et barn til adoptivforeldre

Nynorskordboka 34 oppslagsord

anerkjenne

anerkjenna

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk anerkennen

Tyding og bruk

  1. sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
    Døme
    • anerkjenne ein stat;
    • anerkjenne eit argument;
    • anerkjenne eit krav
  2. akseptere
    Døme
    • anerkjenne realitetane;
    • anerkjenne dugleiken hennar;
    • opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
  3. akte, setje høgt, rose, hylle
    Døme
    • anerkjenne framifrå forskingsresultat

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • vende tommelen opp
    godkjenne (noko)

språkundertrykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å halde nede eller ikkje vilje godkjenne eit (skrift)språk eller eit talemål

sertifisere

sertifisera

verb

Opphav

frå latin av certus ‘sikker’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

godkjenne til bruk, utstyre med sertifikat
Døme
  • sertifisere eit motorkøyretøy;
  • bussen er sertifisert for 48 passasjerar

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt detho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier nokodu er inne på noko;
    • om eg så må seieom eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seiedet har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølvdet er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagtdet er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisagjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgthan kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen tinggav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    det inneber;
    òg som uttrykk for følgje av føregåande ytring; forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • ha å seie på
    kritisere, utsetje på
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde, varsle (noko)
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
  • seie føre
    rettleie, lære
  • seie ja
    vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
  • stutt sagt
    med få ord, i samandrag

sanksjonere

sanksjonera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lova måtte sanksjonerast av kongen
  2. setje i verk straffe- og tvangstiltak
    Døme
    • SN kan sanksjonere mot medlemer som bryt SN-pakta

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Tyding og bruk

  1. små, oftast harde mineralkorn av forvitra bergarter
    Døme
    • finsand;
    • flygesand;
    • skjelsand;
    • støypesand;
    • sand har mindre korn enn grus;
    • strø sand på vegane;
    • lage betong av sand og sement;
    • få sand i maskinerietikkje gå knirkefritt, etter planen;
    • byggje huset sitt på sandetter Matt 7,26–27: byggje på sviktande grunnlag
  2. strandstykke med sand

Faste uttrykk

  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
  • strø sand på
    passivt godkjenne (ei avgjerd) andre har rådd til el. vedteke

desavuere

desavuera

verb

Uttale

desavueˊre

Opphav

av fransk dés- og avouer ‘vere ved, godkjenne’

Tyding og bruk

ta avstand frå;
ikkje ta omsyn til;
Døme
  • desavuere eit vedtak

de facto

adverb

Uttale

de fak’to

Opphav

av latin factum

Tyding og bruk

  1. i jus: same om det finst rettsleg grunnlag eller ikkje;
    til skilnad frå de jure
    Døme
    • godkjenne ein stat de facto
  2. i røynda, i praksis;
    Døme
    • dei som de facto bestemmer;
    • butikken er de facto lagd ned

autorisere

autorisera

verb

Uttale

æutoriseˊre

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

godkjenne (noko til bruk eller nokon til å utøve eit yrke);
Døme
  • autorisere fagpersonar