Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

kickstart

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

brå og vellykket start
Eksempel
  • få en kickstart inn i arbeidslivet
Artikkelside

sjuer, syver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer sju
    Eksempel
    • ta sjueren – buss eller trikk nummer sju;
    • sjueren på laget var banens beste
  2. deltaker som blir nummer sju
  3. spillkort eller lignende med verdien sju
    Eksempel
    • legge på sjueren i hjerter
    • resultat som gir sju poeng
      • skyte en sjuer og fire åttere
Artikkelside

innkomst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk inkomst

Betydning og bruk

  1. det å komme inn (til mål eller et annet endepunkt)
    Eksempel
    • være dødssliten ved innkomsten;
    • mange så på innkomsten i Birkebeinerrennet;
    • pasienten virket ruset ved innkomsten
  2. plass for innkomst (1)
    Eksempel
    • start og innkomst var lagt til skolen;
    • det var fullt av folk ved innkomsten
  3. penger som kommer inn;
    Eksempel
    • ha store innkomster
Artikkelside

intervallstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

start på løp der deltakerne starter hver for seg med et visst mellomrom i tid;
til forskjell fra fellesstart og jaktstart
Artikkelside

av hele sitt hjerte

Betydning og bruk

dypt, inderlig;
Se: hjerte
Eksempel
  • elske en av hele sitt hjerte;
  • han elsker Start av hele sitt hjerte
Artikkelside

få opp dampen

Betydning og bruk

sette opp farten;
øke innsatsen eller forbedre prestasjonene;
Se: damp
Eksempel
  • toget fikk opp dampen etter noen kilometer;
  • de fikk opp dampen halvveis i kampen;
  • få opp dampen etter en dårlig start
Artikkelside

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre (noen) vondt; jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape sitt hjerte til
    bli forelsket i
  • varm om hjertet
    glad, rørt
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

føring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Eksempel
    • føring av varer
  2. Eksempel
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Eksempel
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Eksempel
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. noe en fører (4;
    Eksempel
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Eksempel
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

hanglete, hanglet

adjektiv

Betydning og bruk

ikke helt god;
dårlig, skranten, uvel
Eksempel
  • du virker litt hanglete i dag;
  • de fikk en hanglete start
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

intervallstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

start på løp der deltakarane startar kvar for seg med eit visst mellomrom i tid;
til skilnad frå fellesstart og jaktstart
Artikkelside

leggje seg bakpå

Tyding og bruk

i lagidrett: spele defensivt;
Sjå: bakpå
Døme
  • bortelaget la seg bakpå frå start
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

føring

substantiv hokjønn

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
    Døme
    • føring av fisk til Finnmark
  2. Døme
    • føring av motorvogn
  3. det å skrive ned på liste eller liknande
    Døme
    • manglande føring av rekneskap;
    • føring av timelister
  4. Døme
    • ho sende laget sitt i føring med det første målet;
    • Noreg tok føringa frå start
  5. noko ein fører (4;
    Døme
    • folk og føring på skipet;
    • ha stor føring
  6. styrande retningslinje;
    Døme
    • eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet;
    • ei avtale som gjev tydelege føringar;
    • læreplanen legg føringane for undervisninga
  7. innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

utgangspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

punkt der noko startar;
(start)grunnlag
Døme
  • utgangspunktet for reisa, debatten;
  • talaren tok utgangspunkt i fredsproblema;
  • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk;
  • i utgangspunktet er eg samd med deg
Artikkelside

trong 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr; samanheng med trenge (1

Tyding og bruk

  1. som har liten plass;
    Døme
    • trong dal, gate, opning, passasje;
    • tronge klede, sko;
    • bu i eit trongt husvære;
    • bu trongt;
    • sitje trongt;
    • ha ein trong fødsel – treg, vanskeleg start;
    • det er trongt om plassen;
    • vere trong om brystet – ha pustevanskar
  2. (sterkt) avgrensa, snever, stram, lite vid, lite romsleg
    Døme
    • setje tronge grenser, rammer, vilkår for noko;
    • ein trong definisjon;
    • i trong(are) tyding, meining;
    • ha ein trong økonomi – vanskeleg, stram;
    • det vart for trongt el. for tronge forhold for han – for små forhold, for smått, innestengt
  3. økonomisk vanskeleg;
    Døme
    • tronge kår, tider;
    • ha det trongt;
    • sitje trongt i det

Faste uttrykk

  • ha ein trong horisont
    (om person) vere innskrenka, trongsynt
  • trong vokal
    vokal artikulert med lita opning i munnen (til dømes i, y)
Artikkelside

tjuvstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: det å tjuvstarte;
for tidleg start
Artikkelside

tevlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

deltakar i tevling;
konkurransedeltakar
Døme
  • medtevlar;
  • tevlarane møter opp ein time før start
Artikkelside

temporitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sykkelritt med individuell start, til skilnad frå fellesstartritt
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne – eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
Side 3 av 6