Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

klenodium

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteleddet av lavtysk klein ‘fin’; etterleddet av latin -ium

Betydning og bruk

verdifull gjenstand;
Eksempel
  • samle på gamle klenodier

kunstskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(samling av) særlig verdifull kunst (3)
Eksempel
  • den unike kunstskatten består av flere hundre malerier;
  • denne boka er en kunstskatt

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gammelfransk joël

Betydning og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteiner
    Eksempel
    • en kostbar juvel;
    • stilfulle kjoler og glitrende juveler
  2. i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;
    praktstykke
    Eksempel
    • dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
    • han er juvelen i laget

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en grepa kar;
  • et grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort

givende

adjektiv

Opphav

egentlig presens partisipp av gi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få noe (til) givende
  2. som gir en mye, utbytterik, verdifull, fruktbar
    Eksempel
    • et lite givende oppdragutakknemlig;
    • et givende samarbeid;
    • en givende kveld

gedigen

adjektiv

Opphav

av tysk gedeihen ‘vokse, trives’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gedigent sølv
  2. solid, verdifull
    Eksempel
    • et gedigent verk;
    • en gedigen veggseksjon
  3. stor, skikkelig
    Eksempel
    • en gedigen rangel;
    • en gedigen bløff;
    • en gedigen nedtur

auksjonshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

firma som holder auksjoner;
jamfør hus (8)
Eksempel
  • et av verdens mest prestisjetunge auksjonshus;
  • et norsk auksjonshus på internett;
  • et auksjonshus som har spesialisert seg på verdifull kunst

verdfull

adjektiv

Opphav

av verd (3

Betydning og bruk

umistelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. særlig verdifull
    Eksempel
    • pressefrihet er et umistelig gode
  2. særlig om en avdød: kjær, elsket
    Eksempel
    • vår umistelige far

Nynorskordboka 20 oppslagsord

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’; av grip (1

Tyding og bruk

framifrå, gasta, dugande
Døme
  • ein grepa kar;
  • eit grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort

uvurderleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan vurderast høgt nok;
svært verdifull
Døme
  • han, ho, hjelpa har vore av uvurderleg verdi;
  • vere til uvurderleg hjelp, nytte

umissande, umistande

adjektiv

Tyding og bruk

svært hard å miste eller vere utan;
svært verdifull;
Døme
  • umissande gode, verdiar, rettar;
  • ho er umissande i arbeidet;
  • vår umissande farsvært kjære

uerstatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan erstattast;
svært verdifull, umistande
Døme
  • uerstattelege verdiar gjekk tapt;
  • eit uerstatteleg tap

tidsspille

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kaste bort (verdifull) tid

dyrebar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av dyr (2

Tyding og bruk

Døme
  • redningsmannskapa tapte dyrebare minutt da dei køyrde feil;
  • det er eit dyrebart minne for meg

dygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • sparsemd er ei dygd;
    • dei kristne dygdene;
    • den største av alle dygder
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ei dygd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dygda
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dygda på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dygda

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt dygð femininum, same opphav som dygd; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • det er ein dyd å vere hjelpsam;
    • dydar og laster;
    • kristne dydar
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ein dyd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dyden
  • sant for dyden!

bagasje

substantiv hankjønn

Uttale

bagaˊsje

Opphav

frå fransk , av gammalprovençalsk baga ‘sekk, pung’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • reise med lite bagasje;
    • sjekke inn bagasjen sin
  2. i overført tyding: livsrøynsle, kunnskap, kompetanse eller liknande
    Døme
    • ha bagasje frå tidlegare kjærleiksforhold;
    • ha traumatiske opplevingar med seg i bagasjen;
    • få verdifull kunnskap med i bagasjen
  3. i bunden form eintal: bagasjerommet på ein bil
    Døme
    • eg la sekken i bagasjen