Bokmålsordboka
klenodium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klenodium | klenodiet | klenodier | klenodiaklenodiene |
Opphav
førsteleddet av lavtysk klein ‘fin’; etterleddet av latin -iumBetydning og bruk
verdifull gjenstand;
Eksempel
- samle på gamle klenodier