Bokmålsordboka
kjær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kjær | kjært | kjære | kjære |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kjærere | kjærest | kjæreste |
Opphav
norrønt kærr; trolig av latin carus ‘dyrebar’Betydning og bruk
- som er elsket, velsett eller avholdt;høyt verdsatt
Eksempel
- en kjær gjest;
- et kjært minne;
- ha noen kjær
- brukt som substantiv
- møte sine kjære igjen
- brukt i kjærlig tiltale eller som innledning i brev, tale eller lignende
Eksempel
- kjære deg;
- kjære mormor og morfar
- brukt som substantiv
- god morgen, kjære
Eksempel
- hun var blitt kjær i en gutt
Faste uttrykk
- ingen kjære moringen hjelp i å klage;
ingen bønn, ingen nåde