Avansert søk

204 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

landsens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av land (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til et land (1, 2)
    Eksempel
    • landsens sed og skikk
  2. som gjelder eller hører til landsbygda
    Eksempel
    • et landsens menneske

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mulig ulykke

landsulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulykke som rammer et helt land

kalamitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calamité; fra latin calamitas

Betydning og bruk

uheldig situasjon;
(pinlig) uhell eller ulykke
Eksempel
  • råke ut i kalamiteter

morbid

adjektiv

Opphav

fra latin , av morbus ‘sykdom’

Betydning og bruk

som på en overdreven eller psykisk avvikende måte er opptatt av ulykke, sykdom eller død;
sykelig, usunn
Eksempel
  • en morbid trang;
  • morbid humor;
  • morbid fascinasjon

elendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig med betydning ‘fra fremmed land’

Betydning og bruk

  1. i svært dårlig tilstand på grunn av fattigdom, ulykke, sorg;
    Eksempel
    • kjenne seg elendig;
    • være syk og elendig;
    • se elendig ut
    • brukt som substantiv:
      • han er talsmann for de elendige
  2. Eksempel
    • huset er i en elendig forfatning;
    • et elendig vær;
    • en elendig skuespiller;
    • elendige forhold
    • brukt som adverb:
      • det stod elendig til
  3. Eksempel
    • din elendige tosk;
    • den elendige bikkja

klok av skade

Betydning og bruk

erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke;
Se: klok
Eksempel
  • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

materiell 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra senlatin materialis; jamfør materiale

Betydning og bruk

Eksempel
  • materielle og åndelige behov;
  • materielle nytelser;
  • en ulykke med bare materielle skader

lemleste

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammeldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli lemlestet i en ulykke

landesorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sorg som rammer et helt land, for eksempel over at en framstående person er død, eller over en stor ulykke

Nynorskordboka 94 oppslagsord

einkvan

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einnhverr

Tyding og bruk

  1. ein eller annan;
    nokon
    Døme
    • det kjem einkvan;
    • seie eitkvart;
    • det hender vel eikor ulykke;
    • einkvan stad;
    • einkvan staden;
    • på einkvan måte må det gjerast
  2. ein og annan
    Døme
    • einkvan gongen stemmer det

innsatsleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har ansvaret for å leie arbeidet på ein stad der det er ein farleg situasjon, har vore ei ulykke eller liknande
Døme
  • innsatsleiaren frå politiet koordinerte mannskapa som tok del i redningsaksjonen

all landsens ulykke

Tyding og bruk

all mogleg ulykke;
Sjå: landsens

landsens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av land (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til eit land (1, 2)
  2. som gjeld eller høyrer til landsbygda
    Døme
    • eit landsens menneske;
    • vanleg landsens kost

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mogleg ulykke

landsulykke, landsulukke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulykke som rammar eit heilt land

morbid

adjektiv

Opphav

frå latin , av morbus ‘sjukdom’

Tyding og bruk

som på ein overdriven eller psykisk avvikande måte er oppteken av ulykke, sjukdom eller død;
sjukleg, usunn
Døme
  • ei morbid skildring;
  • morbid humor;
  • morbid fascinasjon

kalamitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calamité; frå latin calamitas

Tyding og bruk

uheldig situasjon;
(pinleg) uhell eller ulykke
Døme
  • råke ut i kalamitetar

elendig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk opphavleg med tyding ‘frå framandt land’

Tyding og bruk

  1. i svært dårleg tilstand på grunn av fattigdom, sorg, ulykke;
    Døme
    • vere sjuk og elendig;
    • sjå elendig ut
    • brukt som substantiv:
      • ho er ein av dei elendige
  2. av særs dårleg kvalitet;
    Døme
    • elendig reiskap;
    • elendig resultat;
    • elendige vilkår
    • brukt som adverb:
      • stå elendig til
  3. Døme
    • desse elendige rekningane;
    • din elendige tosk

materiell 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin materialis; jamfør material

Tyding og bruk

Døme
  • materiell og åndeleg kultur;
  • ei ulykke med berre materielle skadar;
  • materielle gode som mat og klede

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke