Avansert søk

169 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

parkett 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk ‘lite avlukke’; samme opprinnelse som park

Betydning og bruk

  1. gulvbelegg som består av massive eller laminerte staver eller bord av tre
    Eksempel
    • kjøpe 100 m2 parkett
  2. Eksempel
    • bone parketten;
    • svinge seg på parketten

beger

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bæger, norrønt bikarr; beslektet med bakke (1

Betydning og bruk

  1. rundt drikkekar uten hank
    Eksempel
    • et beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • et beger som rommer en halv liter
  2. mengde væske eller lignende som et beger (1) inneholder
    Eksempel
    • et beger yoghurt;
    • et beger rømme;
    • drikke et beger med saft
  3. noe som ligner et beger (1);
    liten pokal brukt til premie
    Eksempel
    • vinne et beger
  4. i botanikk: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tålmodigheten
  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • svinge begeret
    drikke flittig

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt

magnetisk pol

Betydning og bruk

sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt;

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt

elgtest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

test på om en bil tåler en brå manøver (1) for å svinge unna noe
Eksempel
  • bilen veltet under en elgtest

logre

verb

Opphav

norrønt lǫggra

Betydning og bruk

  1. om hund: svinge med halen som tegn på glede eller iver
  2. i overført betydning: smiske
    Eksempel
    • logre for presidenten

loffe 2

verb

Opphav

av engelsk luff; beslektet med lo (5

Betydning og bruk

svinge seilbåt nærmere opp mot vinden

krapp

adjektiv

Opphav

norrønt krappr

Betydning og bruk

  1. kort, brå, skarp
    Eksempel
    • en vei med mange krappe svinger;
    • en krapp kurve;
    • krappe hjerteslag;
    • de hørte krappe smell
    • brukt som adverb
      • svinge krapt
  2. om bølge: høy, bratt, kraftig
    Eksempel
    • dårlig vær med mye vind og krappe bølger
  3. om sjøgang: med bratte bølger som kommer tett etter hverandre
    Eksempel
    • manøvrere båten gjennom den krappe sjøen

kutte svinger

Betydning og bruk

Se: kutte
  1. svinge så skarpt at en kommer over i innersvingene
  2. ta snarveier for å oppnå noe

Nynorskordboka 102 oppslagsord

innsvinga

adjektiv

Opphav

jamfør svinge

Tyding og bruk

som svingar inn
Døme
  • ei innsvinga kåpe;
  • carvingskia er innsvinga på midten

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

magnetisk pol

Tyding og bruk

stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt;
Sjå: magnetisk

magnetisk

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjeld magnetar og magnetisme
    Døme
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført tyding: dragande, uimotståeleg
    Døme
    • eit magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der magnetiske krefter verkar
  • magnetisk pol
    stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt

elgtest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

test på om ein bil toler ein brå manøver (1) for å svinge unna noko
Døme
  • køyreeigenskapane til bilen vart testa i elgtesten

loffe 2

loffa

verb

Opphav

av engelsk luff; samanheng med lo (6

Tyding og bruk

svinge ein seglbåt nærmare opp mot vinden

logre

logra

verb

Opphav

norrønt lǫggra

Tyding og bruk

  1. om hund: svinge med halen som teikn på glede eller iver
  2. i overført tyding: smiske
    Døme
    • logre for sjefen

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slynge (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    henge laust, dingle
    Døme
    • henge og slenge;
    • glaset stod og slong i vinden
    • slingre
      • slenge hit og dit på det glatte føret;
      • det slong i vegdet gjekk på ein måte
  2. drive ikring gjerandslaus;
    Døme
    • gå og slenge;
    • han slong innom av og til
    • dukke opp, finnast
      • det kunne slenge ein turist no og da;
      • papira låg og slongpapira låg uryddige og spreidde

kutte svingar

Tyding og bruk

Sjå: kutte
  1. svinge så krapt at ein kjem over i innersvingane
  2. ta snarvegar for å oppnå noko

kutte 2

kutta

verb

Opphav

jamfør engelsk cut

Tyding og bruk

  1. skjere eller hogge raskt;
    Døme
    • kutte tauet;
    • kutte seg i fingeren
  2. bryte av, stanse
    Døme
    • kutte straumen;
    • kutte av midt i tala
  3. skjere ned, redusere
    Døme
    • kutte prisane;
    • vi må kutte utsleppa av klimagassar;
    • dei kutta i kulturbudsjettet

Faste uttrykk

  • kutte ned på
    redusere
    • kutte ned på drikkinga i helgene
  • kutte svingar
    • svinge så krapt at ein kjem over i innersvingane
    • ta snarvegar for å oppnå noko
  • kutte ut
    • slutte med;
      fjerne, ta ut
      • kutte ut alle gamle tradisjonar
    • slutte, stogge
      • kutt ut, ikkje gjer det der!
      • kan du ikkje berre kutte ut!