Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

hosting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var mye hosting i salen
Artikkelside

galleri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. overdekket gang eller balkong langs ytterveggen på bygning
  2. øverste plasser langs veggene ut mot salen (1 i teater, kirke eller lignende
    Eksempel
    • sitte på galleriet
  3. (lokale til) utstilling av kunst (3)
    Eksempel
    • gå i gallerier
  4. rekke av figurer eller personer i roman, film eller lignende

Faste uttrykk

  • spill for galleriet
    bevisst forsøk på å gjøre massen eller publikum fornøyd på en lettvint måte
  • spille for galleriet
    appellere bevisst til massen eller publikum på en lettvint måte
Artikkelside

gisp

substantiv intetkjønn

Opphav

se gispe

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gikk et gisp av forskrekkelse gjennom salen
Artikkelside

dryppstille

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • deretter ble det dryppstille i salen;
  • speile seg i det dryppstille vannet
Artikkelside

buing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bue (3
Eksempel
  • det var buing i salen
Artikkelside

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

nå sjelden: svinge (2
Eksempel
  • han svang seg over gjerdet;
  • de svang seg i salen;
  • fuglen svang seg mot himmelen
Artikkelside

stillhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være stille (2
Eksempel
  • det var en forventningsfull stillhet i salen;
  • bryte stillheten

Faste uttrykk

  • i all stillhet
    i det skjulte, ubemerket
Artikkelside

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i god, dårlig stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør
Artikkelside

smekk 3

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende:
Eksempel
  • salen var smekk full – helt full
Artikkelside

sellende

adverb

Opphav

jamfør sella

Betydning og bruk

helt (full);
jamfør sella
Eksempel
  • treet var sellende fullt med eplekart;
  • salen var sellende full
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

hark 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av harke (3

Tyding og bruk

  1. kremt, host
    Døme
    • det kom nokre host og hark frå salen
  2. harkande lyd
    Døme
    • bilen starta med eit hark
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak murane
    i fengsel
    • sitje 10 år bak murane
  • bak rattet
    i førarsetet;
    med styringa
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne bak rattet;
    • vere røynd bak rattet
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • i overført tyding: ha æra, ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • i overført tyding: støtte, vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

panel

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg latin pannellus, diminutiv av pannus ‘tøystykke’, i tyding 1 gjennom lågtysk, frå gammalfransk, i tyding og 3 gjennom engelsk; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. (vegg)kledning av tre, oftast bord (2, 2)
    Døme
    • utvendig panel
  2. instrumentbord, brytartavle, apparat til å forme om solenergi eller liknande
    Døme
    • solcellepanel
  3. gruppe av utvalde personar som seg imellom drøfter ei sak på eit ordskiftemøte og også svarer på innlegg eller spørsmål frå salen
    Døme
    • vere med i panelet;
    • ekspertpanel
Artikkelside

vitnemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

  1. (vitne)prov
    Døme
    • vitnemålet som felte brotsmannen;
    • soga er eit lærerikt vitnemål om makttilhøva i samfunnet
  2. i religiøst mål: vitnesbyrd
    Døme
    • frie vitnemål frå salen
  3. Døme
    • avgangsvitnemål;
    • hente vitnemålet sitt
Artikkelside

utmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å marsjere ut
    Døme
    • utmarsj frå salen
  2. militær marsjøving utanfor leirområdet
    Døme
    • soldatar på utmarsj
Artikkelside

stemning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i god, dårleg stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli oppglødd, i festhumør
Artikkelside

smekk 2

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • salen var smekk full
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om side – gå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida av – kome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinken – dvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sides – bort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s) – gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside

samtykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samþykki

Tyding og bruk

Døme
  • gifte seg med samtykke frå foreldra;
  • talaren fekk tilrop og samtykke frå salen
Artikkelside

salpute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pute til å leggje under salen for å skåne hesteryggen
Artikkelside
Side 2 av 3