Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

mugg 4

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mo (2

Betydning og bruk

smått avfall;
rusk, mo (2;
jamfør sagmugg
Artikkelside

mo 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moð; beslektet med mott

Betydning og bruk

smått avfall;
Artikkelside

mask 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk maschen ‘blande’; beslektet med mad

Betydning og bruk

smått avfall;
Eksempel
  • rive noe i mask
Artikkelside

lurk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lurkr

Betydning og bruk

  1. stor og grov stokk
  2. stor og tung kar;
    Eksempel
    • en svær lurk;
    • en lurk av en kar
Artikkelside

søppel

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med sope

Betydning og bruk

  1. (husholdnings)avfall
    Eksempel
    • kjøre, tømme søppel
  2. Eksempel
    • filmen er bare søppel
Artikkelside

blunke

verb

Opphav

beslektet med blinke (2

Betydning og bruk

  1. lukke og åpne øynene raskt
    Eksempel
    • blunke for å få et rusk ut av øyet;
    • blunke lurt til noen
  2. Eksempel
    • blunke med lyset

Faste uttrykk

  • uten å blunke
    i overført betydning: uten å nøle;
    uten å fortrekke en mine
    • han lyver uten å blunke
Artikkelside

kjempe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kempa; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. uvanlig stor og sterk person;
    Eksempel
    • kjempen Goliat
  2. uvanlig dyktig, framstående person;
    Eksempel
    • hun var en kjempe i kampen for homofiles rettigheter
  3. stort eksemplar av noe;
    Eksempel
    • en kjempe av en furu
  4. plante i slekta Plantago med blader i rosett og små blomster i tett aks eller hode
    Eksempel
    • groblad er den vanligste kjempen
Artikkelside

høymo

substantiv intetkjønn

Opphav

av høy (1 og mo (2

Betydning og bruk

avfall og rusk som ligger igjen når høyet fjernes;
Artikkelside

tullerusk

adjektiv

Opphav

fra nederlandsk med påvirkning fra IV rusk

Betydning og bruk

tullet, fra vettet;
Eksempel
  • er du helt tullerusk?
Artikkelside

sværing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • elgoksen var en sværing på over 400 kg
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

lommerusk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rusk som samlar seg i lomma;
  2. i overført tyding: liten, ussel pengesum
    Døme
    • ein million kroner er berre lommerusk for dei
Artikkelside

mugg 4

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mo (2

Tyding og bruk

smått avfall;
rusk, mo (2;
jamfør sagmugg
Artikkelside

mo 2, mò 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt moð; samanheng med mott

Tyding og bruk

smått avfall;
Artikkelside

mask 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk maschen ‘blande’; samanheng med mad

Tyding og bruk

smått avfall;
Døme
  • glaset gjekk i mask;
  • rive noko i mask
Artikkelside

lurk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lurkr

Tyding og bruk

  1. stor og grov stokk
  2. stor og tung kar;
    Døme
    • ein svær lurk;
    • ein lurk av ein kar
Artikkelside

kjempe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kempa; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. særs stor og sterk person;
    Døme
    • kjempa Goliat
  2. særs dugande, framståande person;
    Døme
    • han var ei kjempe i kampen for sosial rettferd
  3. stort eksemplar av noko;
    Døme
    • ei kjempe av ein hund
  4. plante i slekta Plantago med blad i rosett og små blomstrar i tett aks eller hovud
    Døme
    • groblad høyrer til kjempene
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
Artikkelside

smårusk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smått rusk (2
    Døme
    • plukke sund noko til smårusk
  2. små feil, særleg i måten noko blir gjort på
    Døme
    • litt smårusk i første omgang av forballkampen
Artikkelside

usle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt usli

Tyding og bruk

  1. glohaug, eldmørje
  2. rusk, mo, avfall (særleg av kol)
Artikkelside

unåd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt únáð f ‘ufred, ulempe’; samanheng med nåde (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 2 av 4