Artikkelside

Bokmålsordboka

brand

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en brandbrandenbranderbrandene

Opphav

norrønt brandr

Betydning og bruk

  1. stolpe, stokk;
    tverrtre
  2. stor og sterk kar;
    uredd, pågående person
    Eksempel
    • han var en hardhaus og en brand til å henge i