Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

grafse

verb

Opphav

beslektet med gramse og krafse (2

Betydning og bruk

klore, rive, rote grådig
Eksempel
  • grafse til seg;
  • grafse i andres privatliv

vidde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vídd; av vid

Betydning og bruk

  1. flat, åpen (fjell)strekning
    Eksempel
    • store, snødekte vidder;
    • reinen holder seg på vidda;
    • Hardangervidda
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • komme (ut) på viddenekomme bort fra utgangspunktet, emnet; rote seg bort

urydde

verb

Betydning og bruk

rote, gjøre uryddig
Eksempel
  • småbarna uryddet i hagen

ugreie 2

verb

Betydning og bruk

rote til, skjemme
Eksempel
  • ugreie i blomsterbedet

tøyse 2

verb

Opphav

opphavlig ‘røre sammen høy og vann til husdyr’, beslektet med

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tøyse bort pengene, tiden
  2. spøke, holde leven
    Eksempel
    • tøyse og tulle med ungene

tutle

verb

Opphav

samme opprinnelse som tusle

Betydning og bruk

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (3
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

tjafse

verb

Betydning og bruk

refleksivt: bli bustet, rote seg til
Eksempel
  • tjafse seg

søle 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nå må du ikke søle så fælt!
    • søle til klærne sine
  2. Eksempel
    • søle bort pengene sine

Nynorskordboka 70 oppslagsord

kludre

kludra

verb

Opphav

av lågtysk kluteren

Tyding og bruk

  1. skrive stygt;
    Døme
    • kludre noko på veggen
  2. røre ved;
    Døme
    • kva er det du kludrar med?
    • vi må ikkje kludre med språket vårt
  3. gjere dårleg arbeid;
    klatre (2, 2), rote med
    Døme
    • kludre til situasjonen

Faste uttrykk

  • kludre det til
    øydeleggje for noko eller nokon
    • dei kludra det til for seg

kumle

kumla

verb

Opphav

norrønt kumli

Tyding og bruk

  1. bale (1) utan å kome nokon veg
  2. blande, rote saman

kjøgle 2

kjøgla

verb

Tyding og bruk

  1. kle seg vyrdlaust

kav 3

adverb

Opphav

frå norrøne samansetningar som kafhlaðinn ‘søkklasta’

Tyding og bruk

heilt, fullstendig
Døme
  • snakke kav bergensar;
  • treet var kav rote

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

tjafse seg

Tyding og bruk

bli bustete, rote seg til;
Sjå: tjafse

usse ut

Tyding og bruk

rote (noko) til, skiple, søle ut;
Sjå: usse

gå seg vill

Tyding og bruk

rote seg bort;
forville seg;
Sjå:

rote i hop

Tyding og bruk

røre, blande saman;
Sjå: rote