Bokmålsordboka
grise
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å grise | griser | grisa | har grisa | gris! |
griset | har griset | |||
griste | har grist |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
grisa + substantiv | grisa + substantiv | den/det grisa + substantiv | grisa + substantiv | grisende |
griset + substantiv | griset + substantiv | den/det grisede + substantiv | grisede + substantiv | |
den/det grisete + substantiv | grisete + substantiv | |||
grist + substantiv | grist + substantiv | den/det griste + substantiv | griste + substantiv |
Opphav
av gris (1Betydning og bruk
- om purke: få unger, føde
- skitne, søle
Eksempel
- grise seg til;
- ikke gris med maten!