Bokmålsordboka
tjafse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjafse | tjafser | tjafsa | har tjafsa | tjafs! |
| tjafset | har tjafset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjafsa + substantiv | tjafsa + substantiv | den/det tjafsa + substantiv | tjafsa + substantiv | tjafsende |
| tjafset + substantiv | tjafset + substantiv | den/det tjafsede + substantiv | tjafsede + substantiv | |
| den/det tjafsete + substantiv | tjafsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
refleksivt: bli bustet, rote seg til
Eksempel
- tjafse seg