Nynorskordboka
kumle
kumla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kumlaå kumle | kumlar | kumla | har kumla | kuml!kumla!kumle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kumla + substantiv | kumla + substantiv | den/det kumla + substantiv | kumla + substantiv | kumlande |
Opphav
norrønt kumliTyding og bruk
- bale (1) utan å kome nokon veg
- blande, rote saman