Nynorskordboka
rable 2
rabla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rablaå rable | rablar | rabla | har rabla | rabl!rabla!rable! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rabla + substantiv | rabla + substantiv | den/det rabla + substantiv | rabla + substantiv | rablande |
Opphav
kanskje same opphav som rable (1Tyding og bruk
teikne, skrive eller snakke slurvete og utydeleg;
ramse opp
Døme
- rable noko ned i ein fart;
- eg høyrde dei rabla fram bønene sine