Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
bolk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bǫlkr
,
balkr
Betydning og bruk
del, stykke
Eksempel
boka er delt opp i bolker
viss avgrenset tid
;
periode
(1)
;
jamfør
tidbolk
Eksempel
en bolk på tre timer
skillevegg eller planke mellom to rom
Artikkelside
vippe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vippe
(
3
III)
i
betydning
1
trolig
fra
lavtysk
wippe
Betydning og bruk
heiseapparat med bom
eller lignende
som kan vippes opp og ned
planke
eller lignende
lagt over
bukk
(
1
I
, 3)
eller
stein, brukt til å vippe opp og ned på under lek, dumphuske, vippehuske
apparat som varsler overforbruk av elektrisk strøm ved automatisk inn- og utkopling
;
apparat som regulerer ladningen i bilmotor
Artikkelside
vindskjev
1
I
,
vindskeiv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
vind
(
2
II)
, vridd
Eksempel
en
vindskjev
planke
i matematikk
:
Faste uttrykk
vindskjeve linjer
linjer som verken skjærer hverandre
eller
ligger i samme plan
Artikkelside
vaterbord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
nederlandsk
Betydning og bruk
planke-
eller
plategang ytterst i skipsdekk
Artikkelside
svill
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
syll
;
samme opprinnelse som
sville
Betydning og bruk
horisontal planke
eller
boks
(
2
II)
i underkant
eller
overkant av en trevegg
Eksempel
grunn
svill
, topp
svill
Artikkelside
spuns
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spons
;
av
latin
expunctum
‘utstukket’
Betydning og bruk
tretapp til å sette i spunshull
;
trestykke som er felt inn i planke
spunshull
Artikkelside
spikerslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slag
(
1
I)
Betydning og bruk
lekte, planke som gir feste for spiker
Artikkelside
solid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
‘massiv’
Betydning og bruk
sterk
,
massiv
(
2
II)
Eksempel
en
solid
planke
kraftig
,
røslig
Eksempel
en
solid
gubbe
holdbar
Eksempel
solide
sko
kraftig
,
rikelig
Eksempel
et
solid
måltid
staut
(
3
III)
,
pålitelig
,
dyktig
Eksempel
en
solid
kar
;
en
solid
fagmann
grundig
, vel underbygd
Eksempel
en
solid
vitenskapelig produksjon
;
solide
kunnskaper
med trygg, god økonomi
Eksempel
et
solid
firma
Artikkelside
slisk
2
II
,
sliske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
lavtysk
Betydning og bruk
planke
eller
bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli
eller
flyttes
hengende hylle på skipsside til å kaste fisk i
Artikkelside
skipsplanke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
planke i skip, særlig i skipsdekk
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
plankeoppgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(stil)oppgåve som alle kan skrive
;
jamfør
planke
(
1
I
, 2)
Artikkelside
golvplanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
planke
(
1
I
, 1)
i eller til golv
Artikkelside
bolk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bǫlkr, balkr
Tyding og bruk
del, stykke
Døme
dele arbeidet i to bolkar
;
lovboka er skipa i ti bolkar
viss avgrensa tid
;
periode
(1)
;
jamfør
tidbolk
Døme
vere ordførar ein bolk
skiljevegg
eller
planke mellom to rom
Døme
bolk mellom båsane
Artikkelside
fjøl
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjǫl
Tyding og bruk
(høvla)
bord
(
2
II
, 2)
eller planke
Døme
slå på ei fjøl
;
ein lem av fjøler
;
flat som ei fjøl
stykke av
bord
(
2
II
, 2)
som er tillaga til ein viss bruk
som etterledd i ord som
bakstefjøl
brødfjøl
skjerefjøl
Faste uttrykk
kome rekande på ei fjøl
dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
ideen kom rekande på ei fjøl
over heile fjøla
over det heile
;
over alt
det var god innsats over heile fjøla
Artikkelside
vindskeiv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vind
(
2
II)
ein vindskeiv planke
i
matematikk
:
Faste uttrykk
vindskeive linjer
linjer som korkje skjer kvarandre
eller
ligg i same planet
Artikkelside
vindaugspost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
post
(
1
I)
Tyding og bruk
stolpe (stolpar) mellom rammene i eit
vindauge
(1)
nedre planke i vindaugskarmen
Artikkelside
vaterbord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
nederlandsk
Tyding og bruk
planke
eller
plategang ytst i skipsdekket
Artikkelside
varpe
varpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
varpa
‘kaste’
,
i
tyding
1 frå
lågtysk
;
jamfør
verpe
(
2
II)
Tyding og bruk
forhale
(1)
(fartøy) med tau, trosse
;
flytte
fløytingstømmer
med
varpetau
og
varpespel
renne
(
4
IV
, 6)
Døme
varpe veven
refleksivt
, om planke:
kaste
(
3
III
, 12)
seg, vri seg
Artikkelside
torvvol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torfvǫlr
Tyding og bruk
vol
(1)
, planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket
;
torvhald
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd, kvalm
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100