Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫlkr, balkr

Betydning og bruk

  1. del, stykke
    Eksempel
    • boka er delt opp i bolker
  2. viss avgrenset tid;
    jamfør tidbolk
    Eksempel
    • en bolk på tre timer
  3. skillevegg eller planke mellom to rom

vippe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vippe (3 i betydning 1 trolig fra lavtysk wippe

Betydning og bruk

  1. heiseapparat med bom eller lignende som kan vippes opp og ned
  2. planke eller lignende lagt over bukk (1, 3) eller stein, brukt til å vippe opp og ned på under lek, dumphuske, vippehuske
  3. apparat som varsler overforbruk av elektrisk strøm ved automatisk inn- og utkopling;
    apparat som regulerer ladningen i bilmotor

vindskjev 1, vindskeiv 1

adjektiv

Betydning og bruk

  1. vind (2, vridd
    Eksempel
    • en vindskjev planke
  2. i matematikk:

Faste uttrykk

  • vindskjeve linjer
    linjer som verken skjærer hverandre eller ligger i samme plan

vaterbord

substantiv intetkjønn

Opphav

nederlandsk

Betydning og bruk

planke- eller plategang ytterst i skipsdekk

svill

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt syll; samme opprinnelse som sville

Betydning og bruk

horisontal planke eller boks (2 i underkant eller overkant av en trevegg
Eksempel
  • grunnsvill, toppsvill

spuns

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spons; av latin expunctum ‘utstukket’

Betydning og bruk

  1. tretapp til å sette i spunshull;
    trestykke som er felt inn i planke

spikerslag

substantiv intetkjønn

Opphav

av slag (1

Betydning og bruk

lekte, planke som gir feste for spiker

solid

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin ‘massiv’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en solid planke
  2. Eksempel
    • en solid gubbe
  3. Eksempel
    • solide sko
  4. Eksempel
    • et solid måltid
  5. Eksempel
    • en solid kar;
    • en solid fagmann
  6. grundig, vel underbygd
    Eksempel
    • en solid vitenskapelig produksjon;
    • solide kunnskaper
  7. med trygg, god økonomi
    Eksempel
    • et solid firma

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
  2. hengende hylle på skipsside til å kaste fisk i

skipsplanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

planke i skip, særlig i skipsdekk

Nynorskordboka 39 oppslagsord

plankeoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(stil)oppgåve som alle kan skrive;

golvplanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

planke (1, 1) i eller til golv

bolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫlkr, balkr

Tyding og bruk

  1. del, stykke
    Døme
    • dele arbeidet i to bolkar;
    • lovboka er skipa i ti bolkar
  2. viss avgrensa tid;
    jamfør tidbolk
    Døme
    • vere ordførar ein bolk
  3. skiljevegg eller planke mellom to rom
    Døme
    • bolk mellom båsane

fjøl

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫl

Tyding og bruk

  1. (høvla) bord (2, 2) eller planke
    Døme
    • slå på ei fjøl;
    • ein lem av fjøler;
    • flat som ei fjøl
  2. stykke av bord (2, 2) som er tillaga til ein viss bruk

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • over heile fjøla
    over det heile;
    over alt
    • det var god innsats over heile fjøla

vindskeiv 1

adjektiv

Tyding og bruk

    • ein vindskeiv planke
  1. i matematikk:

Faste uttrykk

  • vindskeive linjer
    linjer som korkje skjer kvarandre eller ligg i same planet

vindaugspost

substantiv hankjønn

Opphav

av post (1

Tyding og bruk

  1. stolpe (stolpar) mellom rammene i eit vindauge (1)
  2. nedre planke i vindaugskarmen

vaterbord

substantiv inkjekjønn

Opphav

nederlandsk

Tyding og bruk

planke eller plategang ytst i skipsdekket

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’, i tyding 1 frå lågtysk; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. forhale (1) (fartøy) med tau, trosse;
  2. Døme
    • varpe veven
  3. refleksivt, om planke: kaste (3, 12) seg, vri seg

torvvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torfvǫlr

Tyding og bruk

vol (1), planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket;

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm