Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

la seile sin egen sjø

Betydning og bruk

overlate til seg selv;
Se: seile
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrive – livnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehuset – gi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historie – også: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen – hans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

skjønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skyn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • overlate noe til ens skjønn;
    • bruke skjønn;
    • etter mitt skjønn er dette fine greier;
    • ikke ha skjønn på forretninger
  2. (oppnevnt komité som foretar) bedømmelse, vurdering, takst
    Eksempel
    • få noe avgjort ved skjønn;
    • holde offentlig skjønn
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
Artikkelside

drittjobb, dritjobb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig eller ufyselig jobb eller oppgave
Eksempel
  • overlate drittjobben til noen andre;
  • det er en drittjobb, men noen må ta oppvasken
Artikkelside

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    • endre
      • rollene var byttet om
    • skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget
Artikkelside

betro

verb

Uttale

betroˊ

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. overlate ansvar for noe
    Eksempel
    • bli betrodd vervet som kasserer
  2. meddele i fortrolighet
    Eksempel
    • han betrodde henne sine innerste tanker

Faste uttrykk

  • betro seg til
    snakke ut i fortrolighet
    • hun betrodde seg til meg
Artikkelside

ball 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Betydning og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og lignende til å leke eller spille med
    Eksempel
    • sparke ballen langt;
    • de liker å kaste ball;
    • ballen dunket i gulvet
  2. slag, pasning, skudd i ballspill
    Eksempel
    • vinne de første ballene;
    • en vanskelig ball;
    • slå lange baller inn i midten
  3. rund klump, kule
    Eksempel
    • tulle klærne sammen i en ball
  4. (rund) kjøttfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha baller
    være modig
  • ha mange baller i lufta
    gjøre mange ting samtidig
  • kaste ball
    utveksle meninger, jobbe seg fram mot en løsning
    • sjefen trenger noen å kaste ball med
  • legge ballen død
    • stanse ballens bevegelse (for eksempel i fotball)
    • avslutte en (vanskelig) sak
  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • ta mannen i stedet for ballen
    angripe person i stedet for sak
  • være på ballen
    • om ballspill: være i kontakt med ballen
      • vår spiller var først på ballen
    • involvere seg i noe som skjer;
      ta initiativ, føre an, være der det skjer
      • dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet
Artikkelside

avstå

verb

Opphav

fra lavtysk ‘tre tilbake fra’; jamfør norrønt afstanda

Betydning og bruk

  1. gi avkall på;
    slutte med
    Eksempel
    • avstå fra å gjøre noe;
    • hun har avstått fra sigaretter siden nyttår
  2. Eksempel
    • Norge måtte avstå flere landområder til Sverige;
    • avstå jord til kommunen
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

segle 2, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram, flytte seg med hjelp av segl og vind
    Døme
    • skuta seglar godt;
    • skipet segla forbi
    • frakte, reise med seglbåt
      • segle langs heile kysten
    • navigere, styre (2
      • segle etter landemerke
    • gå i fart
      • han segla i fem år som stuert;
      • båten segla på Sør-Amerika;
      • segle i medvind – òg: ha medgang;
      • kan du segle meg over fjorden;
      • segle til sjøs
  2. drive, flyte (med vind og straum)
    Døme
    • stokken segla nedover elva
  3. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene
    Døme
    • ørna segla høgt oppe på himmelen
  4. Døme
    • han ramla og segla heile bakken ned på bakenden
  5. skri vørdeleg
    Døme
    • frua kom seglande inn i sid kjole
  6. Døme
    • segle over ende

Faste uttrykk

  • segle frampå
    renne på grunn
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv
Artikkelside

reassurere

reassurera

verb

Tyding og bruk

overlate ein del av vågnaden med ei trygding til eit anna selskap;
Artikkelside

overgi, overgje, overgjeve

overgjeva

verb

Opphav

norrønt yfirgefa

Tyding og bruk

  1. gje i fiendehand;
    gje opp, over;
    • dei overgav festninga
  2. refleksivt: gje opp kampen, kapitulere
    • dei overgav seg utan motstand
Artikkelside

fortru

verb

Opphav

jamfør tru (3

Tyding og bruk

  1. ha tiltru til
    • brukt som adjektiv:
      • den mest fortrudde mannen i bygda
  2. overlate ansvar for noko
    Døme
    • fortru nokon nøklane sine;
    • eit arbeid dei har fortrudd til han
  3. fortelje i trumål
    Døme
    • fortru nokon ein løyndom;
    • fortru seg til nokon
Artikkelside

byte 3

byta

verb

Opphav

norrønt býta

Tyding og bruk

  1. gje frå seg mot vederlag;
    gjensidig overlate til kvarandre
    Døme
    • dei bytte plass;
    • byte frimerke;
    • eg ville ikkje ha bytt med dei
  2. skifte til noko av same eller liknande slag;
    Døme
    • byte hand under arbeidet;
    • byte klede;
    • byte namn;
    • byte tog i Drammen
  3. Døme
    • byte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • byte bort
    gje frå seg mot vederlag
    • han ville ikkje ha bytt bort noko av dette
  • byte inn
    gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
    • byte inn den gamle bilen med ein ny;
    • målvakta vart bytt inn tidleg i kampen
  • byte om
    • endre
      • rollene vart bytte om
    • skifte klede
      • han vaska seg og bytte om
  • byte på
    avløyse kvarandre
    • dei vil byte på å dirigere koret
  • byte til seg
    gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
    • fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk
  • byte ut
    ta bort, skifte ut
    • asfalt vart bytt ut med naturstein;
    • dei skal byte ut medlemer i nemnda
Artikkelside

avstå

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre tilbake frå’; jamfør norrønt afstanda

Tyding og bruk

  1. gje avkall på;
    slutte med
    Døme
    • avstå frå alkohol;
    • ho avstår frå å svare på påstandane
  2. Døme
    • Noreg måtte avstå fleire landområde til Sverige;
    • dei har avstått areal til bygging av den nye vegen
Artikkelside
Side 2 av 2