Avansert søk

39352 treff

Bokmålsordboka 18590 oppslagsord

-ose 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , etter mønster av glucose ‘druesukker’

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser på kjemiske forbindelser, særlig i navn på sukkerforbindelser og andre hydrokarboner;
i ord som cellulose og glukose

valbjerk, valbjørk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bjørk med bølgete vedstruktur og innvokst bark, brukt til møbler

jamne 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jafni; av jevn

Betydning og bruk

slekt av planter med lysebrune eller grønne stilker og små skjellformede blader;
Diphasiastrum

narsissisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Narkissos som ble forelsket i sitt eget speilbilde

Betydning og bruk

  1. overdrevent høy oppfatning av å være enestående og viktigere enn andre;
    det å være selvopptatt;
  2. i medisin: personlighetsforstyrrelse der en person er sykelig selvopptatt;

kulturarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arv (4) av materielle og åndelige kulturverdier fra tidligere tider
Eksempel
  • folkeviser og stedsnavn hører med til norsk kulturarv

privatperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som ikke representerer en virksomhet, organisasjon eller offentlig institusjon
    Eksempel
    • både privatpersoner og eiendomsutviklere har vist interesse for bygården
  2. person slik hen er i privatlivet sitt
    Eksempel
    • han er svært hyggelig som privatperson

demontere

verb

Uttale

demonteˊre; deˊmontere

Opphav

fra fransk; av de- og montere

Betydning og bruk

  1. ta fra hverandre
    Eksempel
    • demontere en maskin;
    • demontere et stillas
  2. gjøre ubrukelig ved å fjerne viktige deler fra, skyte i stykker eller lignende
    Eksempel
    • demontere en bombe;
    • politiet har demontert og uskadeliggjort en mistenkelig gjenstand

nomen agentis

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av nomen ‘navn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlende’

Betydning og bruk

substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Eksempel
  • ‘hjelper’, ‘murer’ og ‘velger’ er nomina agentis

eks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eks (3

Betydning og bruk

tidligere partner eller ektefelle;
jamfør ekskone og eksmann
Eksempel
  • han var fremdeles hodestups forelsket i eksen

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

Nynorskordboka 20762 oppslagsord

lufs

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lue (1

Tyding og bruk

dyr eller menneske med langt, stritt og uflidd hår

eks 2

adjektiv

Opphav

av eks-

Tyding og bruk

førverande, tidlegare
Døme
  • han er eks musikar, og arbeider no som lærar

nomen agentis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Tyding og bruk

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Døme
  • 'hjelpar', 'murar' og 'veljar' er nomina agentis

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

tørkle, tørklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av tørke (3 og klede

Tyding og bruk

  1. (kvadratisk, fint utforma) plagg brukt til hovudplagg (for kvinner) eller til skjerf
    • ha eit tørkle på hovudet, om halsen
  2. jamfør òg lommetørkle

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

samansetning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt samansetning

Tyding og bruk

Døme
  • ord som ‘hustak’ og ‘husvarm’ er samansetningar

tida lækjer alle sår

Tyding og bruk

sorg og smerte blir mindre etter som tida går;
Sjå: lækje, tid

lækje

lækja

verb

Opphav

jamfør lege (2

Tyding og bruk

gjere god att av sjukdom eller skade;
gjere frisk
Døme
  • lækje ein sjukdom
  • brukt som adjektiv:
    • lækjande urter

Faste uttrykk

  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går