Bokmålsordboka
selvforherligelse, sjølforherligelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvforherligelse | selvforherligelsen | selvforherligelser | selvforherligelsene |
| en sjølforherligelse | sjølforherligelsen | sjølforherligelser | sjølforherligelsene |
Betydning og bruk
det å forherlige seg selv, sterk selvros