Bokmålsordboka
jamne 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jamne | jamnen | jamner | jamnene |
Opphav
norrønt jafni; av jevnBetydning og bruk
slekt av planter med lysebrune eller grønne stilker og små skjellformede blader;
Diphasiastrum