Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

voll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫllr ‘gresslette’

Betydning og bruk

jordstykke med jevn og fast gressbunn, gresslette
Eksempel
  • gressvoll, kirkevoll, leikarvoll, setervoll;
  • det anget av høyet på vollen;
  • pløye voll til åker

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen nedse tommel;
    • vende seg til myndighetenehenvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender segoveralt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vendelegge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en

velberget, velberga

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • få høyet velberget i hus;
  • komme seg velberget igjennom krisen;
  • komme velberget i land

såte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sáta; av sitte

Betydning og bruk

kjegleformet haug av høy
Eksempel
  • sette høyet i såter

slåttonn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

onn da en slår gresset og får høyet i hus

Nynorskordboka 37 oppslagsord

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg samanheng med gap (2

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire spisse greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel;
    • lesse høyet med gaffel
  2. innretning som liknar på gaffel (1) til å halde eller feste noko med
    Døme
    • gaffelen på ein sykkel
  3. rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelseglet
  4. i sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innanfor rekkjevidd
    • vi hadde sigeren på gaffelen
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel

hemse 3

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (2

Tyding og bruk

  1. samle snøgt, skrape i hop;
    hamse
    Døme
    • hemse inn høyet før regnet kjem
  2. trivle etter orda, stote

dyrefôr, dyrefor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mat til dyr (1, 1), særleg husdyr
Døme
  • bruke høyet til dyrefôr

hamse 2

hamsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt hamalt adjektiv n; gammalhøgtysk ham med opphavleg tyding ‘halte, snuble i gonge eller tale’

Tyding og bruk

sanke saman og føre i hast;
rive, krafse saman
Døme
  • hamse i hop høyet

handdra, handdrage

handdraga

verb

Tyding og bruk

dra noko med hendene;
dra, bere eller ha noko i hendene støtt
Døme
  • handdra fiskegarna;
  • dei handdrog høyet på to løypestrenger opp til løa

voll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫllr ‘grasslette’

Tyding og bruk

  1. jordstykke med jamn og fast grassvor;
    engslette, slåttemark
    Døme
    • det anga av høyet på vollen;
    • pløye vollpløye eng til åker
  2. grasmark som ikkje har vore åker (på lang tid)
  3. grasvaksen mark kring hus
    Døme
    • leikarvoll;
    • setervoll

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen nedsjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vendeå leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikumvilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktenespørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende omòg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle tingsjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende ryggen
    halde seg borte frå (nokon)

velberga

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • få høyet, kornet velberga i hus;
  • kome velberga i landtrygt, utan skade;
  • kome seg velberga gjennom eksamengreie eksamen

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av eller bort frå;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk;
    • sola tørkar ut huda;
    • tørke seg i ansiktet med handduken;
    • éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken);
    • tørke inn notata nota opp or sjøen
  2. fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
    Døme
    • tørke tårer;
    • tørke støv;
    • tørke opp vatnet frå golvet;
    • tørke bort ein flekk;
    • tørke av seg fliren
    • med sløyfa objekt:
      • tørke av bordet, tavla;
      • tørke opp frå golvet
  3. miste væskeinnhald eller -dekke;
    bli tørr
    Døme
    • høyet, kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint;
    • elva har tørka utjamfør uttørka;
    • eplet har tørka innjamfør inntørka;
    • tørka frukt
    • i overført tyding:
      • diktaråra har tørka inn el.ut
  4. ikkje utfalde seg;
    Døme
    • sitje inne og tørke heile tida
  5. Døme
    • tørke til ein

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (golvet, benken) lett

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i høyet, krattet
  2. Døme
    • det tys med maur, folk