Bokmålsordboka
voll 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en voll | vollen | voller | vollene |
Opphav
norrønt vǫllr ‘gresslette’Betydning og bruk
jordstykke med jevn og fast gressbunn, gresslette
Eksempel
- gressvoll, kirkevoll, leikarvoll, setervoll;
- det anget av høyet på vollen;
- pløye voll til åker