Nynorskordboka
hamse 2
hamsa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hamsaå hamse | hamsar | hamsa | har hamsa | hams!hamsa!hamse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
hamsa + substantiv | hamsa + substantiv | den/det hamsa + substantiv | hamsa + substantiv | hamsande |
Opphav
samanheng med norrønt hamalt adjektiv n; gammalhøgtysk ham med opphavleg tyding ‘halte, snuble i gonge eller tale’Tyding og bruk
sanke saman og føre i hast;
rive, krafse saman
Døme
- hamse i hop høyet