Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

hensette

verb

Betydning og bruk

anbringe (1) på et bestemt sted;
plassere, sette
Eksempel
  • sykler skal hensettes på anvist sted;
  • føle seg hensatt til en fjern fortid;
  • hensette seg i beruset tilstand

fordrømt

adjektiv

Betydning og bruk

fortapt i (dag)drømmer
Eksempel
  • være fjern og fordrømt

uendelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten slutt eller grenser, endeløs, evig
    Eksempel
    • verdensrommet er uendelig
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • sitte og snakke i det uendelige
  3. i matematikk:
    Eksempel
    • verdien går mot uendelig
  4. som adverb:
    Eksempel
    • være uendelig god og snill;
    • uendelig lang, fjern

trifokal

adjektiv

Opphav

av tri-; se bifokal

Betydning og bruk

om brilleglass: som har ulike slipninger for fjern-, nær- og mellomdistanse

tele-

prefiks

Opphav

gresk tele ‘fjernt’

Betydning og bruk

  1. fjern, som virker på avstand, i ord som
    Eksempel
    • telefon, telegraf, televisjon
  2. som har med telefon og telegraf å gjøre
    Eksempel
    • telekommunikasjon, teletjeneste

slektning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en er i slekt med
Eksempel
  • en nær, fjern slektning

framtidsmusikk, fremtidsmusikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig brukt ironisk om Richard Wagners musikk

Betydning og bruk

  1. musikk som er forut for sin tid;
  2. tanker (1, planer (1 som i beste fall lar seg realisere i en fjern framtid
    Eksempel
    • dette er bare framtidsmusikk

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede

fjære 1, fjøre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern

Betydning og bruk

  1. periodisk fall i vannstanden i havvann;
    fallende sjø
    Eksempel
    • flo og fjære påvirker isen i fjordene
  2. laveste vannstand når sjøen har falt;
    Eksempel
    • tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
  3. del av strand som er tørr ved lavvann
    Eksempel
    • plukke skjell i fjæra;
    • livet i fjæra

Faste uttrykk

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure

Betydning og bruk

durende lyd;
det å dure (1)
Eksempel
  • en fjern dur;
  • duren fra motoren

Nynorskordboka 22 oppslagsord

elvesus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

sus (1) frå elv
Døme
  • høyre fjern elvesus i morgonstilla

uoverskodeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som går lenger enn det ein kan sjå eller rekne ut
Døme
  • uoverskodelege følgjer;
  • i uoverskodeleg framtidfjern

uendeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan slutt eller grenser;
    • verdsrommet er uendeleg;
    • ei uendeleg rekkje
  2. i matematikk:
    • storleiken, verdien går mot uendeleg;
    • sitje og snakke i det uendelege
  3. som adverb:
    • uendeleg lang, fjern
    • uendeleg kjær, snill

trifokal

adjektiv

Opphav

av latin tri- og focus ‘eldstad, brennpunkt’; jamfør tri-

Tyding og bruk

om brilleglas: som har ulike slipingar for fjern-, nær- og mellomdistanse

slektning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ein er i slekt med
Døme
  • ein nær, fjern slektning

framtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som følgjer etter notida;
    komande tid
    Døme
    • fortid, notid og framtid;
    • skal det bli slik i all framtid?
    • i ei fjern framtid;
    • framtida vil vise korleis det går
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
    Døme
    • det er inga framtid i det yrket;
    • bransjen har ei lysande framtid;
    • skape seg ei framtid
  3. forelda term i språkvitskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtida
    heretter
    • for framtida må det gjerast slik
  • ha framtida for seg
    ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
    • ungdomen har framtida for seg
  • i framtida
    (ein gong) i tida som kjem

framand

adjektiv

Opphav

av lågtysk vremede ‘borte, fjerna frå’, jamfør dansk fremmed; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ein stad langt borte;
    Døme
    • bu i eit framandt land;
    • framande styrkar tok seg inn i landet;
    • ha innsikt i framande kulturar;
    • lære framande språk
  2. ukjend på ein stad eller for ein person;
    komen utanfrå
    Døme
    • snakke til vilt framande folk;
    • kjenne seg framand i miljøet
    • brukt som substantiv
      • han er ein framand i bygda
  3. som gjeld eller høyrer til nokon annan;
    Døme
    • det er ei framand ku i flokken;
    • kome på framande hender;
    • framand eigedom
  4. som ein ikkje skjønar eller kjenner til;
    som ligg fjernt frå ein;
    Døme
    • vere framand med eit arbeid;
    • dette er framandt for meg;
    • ei framand verd;
    • ein framand smak;
    • du er så framand i røysta;
    • dei er framande for kvarandre
  5. som ikkje høyrer til i eit visst fysisk eller biologisk miljø
    Døme
    • framande arter;
    • framande organismar
  6. brukt som substantiv, i fleirtal: gjester
    Døme
    • vi ventar framande;
    • dei fekk framande

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

  1. periodisk fall i høgda på havvatn;
    fallande sjø
    Døme
    • flod og fjøre påverkar isen i fjordane
  2. lågaste vasstand når sjøen har falle;
    Døme
    • det er fjøre klokka to
  3. del av strand der sjøen flør og fell
    Døme
    • livet i fjøra

Faste uttrykk

fjerr

adjektiv

Opphav

same opphav som fjern

Tyding og bruk

fjerne 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere fjern;
noko som er fjernt;
jamfør jordfjerne