Artikkelside

Bokmålsordboka

adjektiv

Bøyingstabell for dette adjektivet
entall			flertall
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall
fremmed	fremmed	fremmede	fremmede

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

som hører til et sted langt borte;
utenlandsk;
fjern (1)
Eksempel
- bo i et fremmed land;
- lære fremmede språk;
- ha kunnskap om fremmede kulturer;
- fremmede styrker tok seg inn i landet
ukjent på et sted eller for en person;
kommet utenfra
Eksempel
- jeg er fremmed i denne byen;
- plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
- brukt som substantiv
  en fremmed i bygda;
  kjenne seg som en fremmed
som gjelder eller hører til en annen;
uvedkommende
Eksempel
- fremmed eiendom;
- komme på fremmede hender;
- en fremmed ubåt
som en ikke forstår eller kjenner til;
som ligger fjernt fra en;
underlig, uvant
Eksempel
- en fremmed håndskrift;
- en fremmed verden;
- slikt arbeid er fremmed for meg;
- en slik tankegang er meg fremmed;
- vi er blitt fremmede for hverandre
som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
Eksempel
- fremmede arter;
- fremmede organismer
brukt som substantiv, i flertall: gjester
Eksempel
- det kom fremmede i går;
- de venter fremmede