Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
208 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

til overs

Betydning og bruk

Se: overs
  1. til rest, ekstra
    Eksempel
    • ha penger til overs
  2. overflødig, betydningsløs, utenfor
    Eksempel
    • føle seg til overs
Artikkelside

overgitt

adjektiv

Opphav

etterleddet av gi

Betydning og bruk

  1. som har gitt seg over;
    motløs, oppgitt
    Eksempel
    • føle seg helt overgitt
  2. forbauset, forundret
    Eksempel
    • jeg ble helt overgitt da han sa det
Artikkelside

overbevise

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

få til å innse;
bringe til klarhet
Eksempel
  • hun overbeviste meg om at hun hadde rett;
  • føle seg overbevist om noe
  • brukt som adjektiv:
    • en overbevist sosialist
Artikkelside

overflødig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør overflod

Betydning og bruk

  1. som det er mer enn nok av;
    som det er for mye av;
    Eksempel
    • bli kvitt overflødige kilo
  2. som det ikke er behov for;
    unødvendig, unyttig
    Eksempel
    • føle seg overflødig
Artikkelside

nære 2

verb

Opphav

trolig fra lavtysk neren ‘underholde’, jamfør norrønt næra; beslektet med nøre

Betydning og bruk

  1. gi mat eller næring;
    skaffe livsopphold til;
    fø, underholde, livnære
    Eksempel
    • jorda kan ikke nære stort flere mennesker
  2. holde ved like, holde i gang, stimulere
    Eksempel
    • nære fantasien;
    • jeg vil ikke nære slike ondsinnete rykter
  3. kjenne på;
    føle, huse
    Eksempel
    • han nærer en stor interesse for brettspill;
    • hun nærer en intens uvilje mot dem

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm / sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • nære seg
    livnære, livberge
    • fisken nærer seg av planktonet i havet;
    • han nærte seg av oppmerksomheten deres
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

ovenpå, ovapå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. oppe på;
    på overflaten av
    Eksempel
    • olje flyter ovenpå vann
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Eksempel
    • de bor ovenpå;
    • jeg går ovenpå

Faste uttrykk

  • flyte ovenpå
    klare seg fint
    • hun flyter alltid ovenpå
  • føle seg ovenpå
    være trygg eller selvsikker
  • komme seg ovenpå
    komme seg over de verste vanskelighetene
  • være ovenpå
    mestre situasjonen;
    være bråkjekk
    • han er litt ovenpå
Artikkelside

prikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å prikke eller kjenne at det prikker
Eksempel
  • føle en lett prikking i hendene
Artikkelside

premieidiot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor idiot;
Eksempel
  • føle seg som en premieidiot
Artikkelside

piskesnert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. slag av pisk (1, 1);
    jamfør snert (3)
    Eksempel
    • han lot hesten smake piskesnerten
  2. i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
    Eksempel
    • skribenten har fått føle piskesnerten

Faste uttrykk

  • som en piskesnert
    brått, uventet og sårende
    • ordene rammet som en piskesnert
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

som ein dass

Tyding og bruk

Sjå: dass
Døme
  • føle seg som ein dass;
  • huset ser ut som ein dass;
  • dei spela som ein dass
Artikkelside

føle med

Tyding og bruk

ha medkjensle med (nokon);
Sjå: føle
Artikkelside

føle seg fram

Tyding og bruk

prøve seg fram;
trivle seg framover;
Sjå: føle
Artikkelside

føle for

Tyding og bruk

ha lyst til;
Sjå: føle
Artikkelside

følsam

adjektiv

Opphav

frå tysk; av føle (2

Tyding og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
    Døme
    • eit følsamt måleinstrument;
    • vere følsam for støv;
    • kabelen er svært følsam
  2. med sterke kjensler;
    Døme
    • ha eit følsamt sinn;
    • han er den mest følsame av brødrene
  3. som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (5) (nokon);
    som ein handsamar med diskresjon;
    Døme
    • ei følsam sak
Artikkelside

tykke 2, tykkje

tykka, tykkja

verb

Opphav

norrønt þykkja; samanheng med tenke

Tyding og bruk

  1. ha som kjensle, inntrykk eller meining;
    Døme
    • eg tykker du er så bleik;
    • maten er god, tykker eg. Kva tykkjer du?
    • dei tykker ikkje det er rettferdig;
    • kva tykker du om boka?
    • eg tykte eg såg deg i går – eg meiner eg såg deg;
    • tykke vel, ille om noko(n) – like, mislike;
    • tykke leitt om – vere lei seg for, angre;
    • tykke synd i el. på nokon;
    • tykke gaman i noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • eg tykker om deg;
    • eg tykker ikkje om øl
  3. bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
    Døme
    • tykke på ein for noko

Faste uttrykk

  • tykke om
    vere glad i, like
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektiv – ubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke av pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet
    Døme
    • ha ein puls på 70 slag i minuttet;
    • kjenne, føle ein på pulsen – finne ut kva ein person verkeleg vil el. meiner
  2. kortvarig elektrisk straumstøyt;
    brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
    Døme
    • spenningspuls

Faste uttrykk

  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
Artikkelside

følar

substantiv hankjønn

Opphav

av føle (2

Tyding og bruk

  1. utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar;
    jamfør følehorn
  2. instrument som registrerer ytre påverknad;
    Døme
    • det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
  3. varsam framstøyt for å sondere tilhøva;
    Døme
    • ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid
Artikkelside
Side 2 av 19