Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
120 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

i fulle drag

Betydning og bruk

fullt ut;
Se: drag
Eksempel
  • nyte i fulle drag
Artikkelside

ha draget på

Betydning og bruk

ha tekke på;
Se: drag
Eksempel
  • hun hadde draget på jentene
Artikkelside

heng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe henger;
    noe som henger
    Eksempel
    • en buksebak med heng
  2. utoverhengende bergvegg;
    bratt skråning
    Eksempel
    • klatrerne forserte flere heng
  3. svak, jevn vind;
    drag i lufta
    Eksempel
    • et heng fra nordvest
  4. det at datamaskin eller annen teknisk innretning har hengt seg opp
    Eksempel
    • få heng i programvaren;
    • trafikklysene fikk heng

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere
Artikkelside

drått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dráttr ‘dragning’; beslektet med dra

Betydning og bruk

  1. drag av vind i lufta;
  2. avkastning eller utbytte (1 fra husdyrhold;
    jamfør avdrått
  3. reim (1) som forbinder bogtreet og oren på seletøyet til en hest
  4. feste mellom seletøyet til en hest og en slede, plog eller lignende
Artikkelside

vinddrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svakt drag av vind
Artikkelside

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter trekker;
    jamfør trekke (5)
    Eksempel
    • et trekk av rein, grågås, bier
  3. noe som trekker
    Eksempel
    • skitrekk
  4. Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • et smart trekk;
    • i trekk – på rad;
    • i ett trekk – uavbrutt;
    • skuldertrekk, sjakktrekk
  5. særdrag;
    drag (5), egenskap, form
    Eksempel
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et forsonende trekk ved henne er hennes gode humør;
    • gjengi handlingen i en roman i store trekk;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. det å trekke fra eller sette ned
    Eksempel
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag;
    • skattetrekk, bidragstrekk
  7. stoff som dekker, overtrekk (2)
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen;
    • dynetrekk, varetrekk
  8. i bridge og whist_: hvert stikk (1, 4) som tas eller meldes utover de seks første
Artikkelside

tokt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

nederlandsk tocht ‘drag, trekk’

Betydning og bruk

ri, anfall (av smerte, sykdom, raseri og lignende)
Eksempel
  • hetetokt, hostetokt
Artikkelside

sørgmodig

adjektiv

Betydning og bruk

trist, bedrøvet
Eksempel
  • ha et sørgmodig drag over ansiktet;
  • sørgmodige øyne
Artikkelside

svip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svipr ‘hastig glimt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sønnen har en svip av faren;
  • språket hans har en svip av trøndersk;
  • maleriene hans har en særmerkt svip
Artikkelside

sug

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å suge, drag
    Eksempel
    • ta et sug av snadda
  2. sterk, sugende følelse av sult, nervøsitet, lengsel eller lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug for brystet;
    • et sterkt sug etter alkohol
  3. redskap som suger, særlig brukt på sykehus og av tannleger
    Eksempel
    • sette på sug
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

hal 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å hale (3;
Døme
  • lange hal;
  • få mykje fisk i eitt hal
Artikkelside

munnvik

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overgang mellom over- og underleppe på kvar side av munnen
Døme
  • det rykte i eine munnvika hans;
  • ha eit trøytt drag ved munnvikane
Artikkelside

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

kulturlån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lån av drag i kulturen frå eit folk til eit anna
Artikkelside

kjønnskarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drag som skil kjønna
Artikkelside

kvinnfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kvennfolk

Tyding og bruk

kvinne, kvinnemenneske
Døme
  • mannfolk og kvinnfolk;
  • få fleire kvinnfolk med i laget;
  • to kvinnfolk, ei gammal kone og ei ungjente;
  • ha drag på kvinnfolka;
  • ha seg kvinnfolk
Artikkelside

kjenneteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. karakteristisk drag som ein kan kjenne att noko på;
    Døme
    • kva er kjenneteikna på gode læringsmiljø?
  2. registreringsnummer som ein kan kjenne att eit køyretøy på
    Døme
    • eit bilskilt med kjenneteikna ST 26904
Artikkelside

kjennemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk drag som ein kan kjenne att noko på;
kjenneteikn, særmerke
Artikkelside

greiskoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har klare drag eller linjer
    Døme
    • ei greiskoren skildring
  2. Døme
    • ein greiskoren kollega
Artikkelside
Side 2 av 9