Bokmålsordboka
tokt 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tokt | tokten | tokter | toktene |
| hunkjønn | ei/en tokt | tokta | ||
Opphav
nederlandsk tocht ‘drag, trekk’Betydning og bruk
ri, anfall (av smerte, sykdom, raseri og lignende)
Eksempel
- hetetokt, hostetokt