Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

svip

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en svipsvipensvipersvipene

Opphav

norrønt svipr ‘hastig glimt’

Betydning og bruk

framtredende form, utseende, egenart eller karakter;
Eksempel
  • sønnen har en svip av faren;
  • språket hans har en svip av trøndersk;
  • maleriene hans har en karakteristisk svip