Artikkelside

Bokmålsordboka

svip

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en svipsvipensvipersvipene

Opphav

norrønt svipr ‘hastig glimt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sønnen har en svip av faren;
  • språket hans har en svip av trøndersk;
  • maleriene hans har en særmerkt svip