Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

mette 2

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Betydning og bruk

  1. gjøre mett, gi mat
    Eksempel
    • brødet metter;
    • ha mange munner å mette;
    • mette en stor familie
    • brukt som adjektiv
      • rømmegrøt er mettende;
      • en mettende saus
  2. fylle, tilfredsstille
    Eksempel
    • lufta var mettet av blomsterduft;
    • markedet er mettet
  3. la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    jamfør mettet (1)
    Eksempel
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • fjellsmør, meierismør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på;
    • jammen sa jeg smør! – nei, tvert imot

Faste uttrykk

  • blid som smør
    smørblid
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

bløte opp

Betydning og bruk

Se: bløte
Eksempel
  • bløte opp brødet i suppen;
  • den tørkede soppen bløtes opp i vann
Artikkelside

snei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sneið femininum, av sníða ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. (skrått) avskåret stykke
    Eksempel
    • skjære en snei av brødet

Faste uttrykk

  • på snei
    på skrå, på skjeve
  • være på en snei
    påvirket av alkohol
Artikkelside

uberørt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke berørt, ikke tatt på
    Eksempel
    • brødet er uberørt av menneskehender
  2. følelsesmessig upåvirket
    Eksempel
    • være uberørt av stundens alvor;
    • en uberørt kvinne – som ikke har hatt samleie

Faste uttrykk

  • uberørt natur
    som er opprinnelig og ikke preget av mennesker
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    motsatt fuktig og våt
    Eksempel
    • få tøyet tørt;
    • tørr ved, luft;
    • tørre kaker;
    • en tørr sommer;
    • være tørr i munnen;
    • spise tørt – spise uten drikke til;
    • gråte tørre tårer – (fra norr) ikke sørge
  2. som ikke står under vann, som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. uten (vanlig) tilbehør
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud, tørt hår – med lite fett;
    • spise brødet tørt – uten smør eller pålegg
  4. om vin: skarp (2, bitter (2, snerpende;
    motsatt søt
    Eksempel
    • tørr sherry til suppe
  5. om lyd: skarp (2, knirkende;
    motsatt myk
    Eksempel
    • tørr stemme, latter
  6. Eksempel
    • en tørr pedant av en lærer;
    • et tørt studium;
    • framstillingen falt vel tørr
  7. (tilsiktet) kjølig, behersket, objektiv (2
    Eksempel
    • svare tørt;
    • tørr humor;
    • holde seg til de tørre fakta

Faste uttrykk

  • bli tørr
    om småbarn: holde opp å væte seg
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
  • holde seg tørr
    også om alkoholiker: avstå fra alkohol
  • slåss på tørre never
    slåss uten våpen
  • tørr akustikk
    liten eller ingen etterklang
  • tørr bak ørene
    (ikke) være voksen, erfaren
  • tørr hoste
    hoste uten løsnet slim
Artikkelside

smule 2

verb

Betydning og bruk

  1. knuse til smuler
  2. gå i oppløsning
    Eksempel
    • brødet smuler seg;
    • fjellet smuler opp
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • få (en) slutt;
    • ta slutt;
    • gjøre slutt på, få slutt på noe;
    • til slutt – til sist;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne – redd at hun kommer til å dø
  2. siste del, rest
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    til siste øyeblikk
Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig
    Eksempel
    • seig som sirup, tjære
  2. myk og sterk;
    motsatt mør og sprø
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet
  3. drøy, lang og hard
    Eksempel
    • en seig tur;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig til å gå på ski
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

høyre til

Tyding og bruk

Sjå: høyre
  1. vere ått av;
    vere del av, bli rekna med til;
    Døme
    • brødet høyrer til måltidet;
    • det høyrer framtida til;
    • det høyrer til alderen
  2. passe inn, i hop
    Døme
    • ha ein stad å høyre til;
    • eg høyrer ikkje til i det miljøet
Artikkelside

etterheving, etterhevjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

heving av gjærdeig mellom utbaking og steiking
Døme
  • etterheving av brødet
Artikkelside

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
    Døme
    • fjellsmør;
    • meierismør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør
    • i utrop:
      • jammen sa eg smør! – tvert imot!
  3. før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning o a

Faste uttrykk

  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

hald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hald

Tyding og bruk

  1. det å halde;
  2. Døme
    • få hald på;
    • det er godt hald i brødet;
    • sy kjolen i eit tøy med godt hald i
  3. Døme
    • det var lite hald i det han sa;
    • eit rykte det ikkje er hald i
  4. list på vegg til å setje reiskap eller liknande i
    Døme
    • trive om haldet
  5. Døme
    • det var for langt hald til å skyte;
    • eg kom på kloss hald;
    • følgje hendingane på nært hald
  6. stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå;
    Døme
    • meldinga kom frå autoritativt hald;
    • ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet;
    • ha noko frå høgaste hald;
    • på amerikansk hald
  7. verk eller sting i sida eller brystet
    Døme
    • få hald
  8. brunsttid hos rein
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føtene – ikkje våt;
    • skifte på seg tørt – tørre klede;
    • den grana er tørr – inntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørr – utan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brød – med lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • gå tørr – om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebod – alkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hud – med lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tårer – etter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr – slik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunn – på landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørt – ete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørt – utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, fakta – utan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat
Artikkelside

tørrmaule, turrmaule

tørrmaula, turrmaula

verb

Tyding og bruk

Døme
  • tørrmaule brødet utan drikke
Artikkelside

tørrete, turrete

tørreta, turreta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ete (noko) utan det som høyrer til, ete tørt, maule (2); jamfør tørr (6)
Døme
  • turrøte brødet, pålegget
Artikkelside

tytebær, tyttebær

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tyte (1

Tyding og bruk

  1. plante av lyngfamilien;
    Vaccinium vitis-idaea
  2. raudt, velsmakande bær av tytebær (1)
    Døme
    • plukke tytebær;
    • ete sylta, rørt tytebær på brødet
Artikkelside

snei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sneið; av snide

Tyding og bruk

  1. avskore stykke, avskoren skive
    Døme
    • skjere ei snei av brødet, flesket, osten
  2. hallande, skrå lei eller stode
    Døme
    • med hatten på snei
Artikkelside

smule 2

smula

verb

Tyding og bruk

  1. knuse til smular
  2. gå i oppløysing;
    Døme
    • brødet smular seg;
    • fjellet smular opp
Artikkelside
Side 2 av 4